Kretsmesterskap 1946 - 1947. Kvalifisering til 2. divisjon
- Akershus Arbeiderblad 10.05.46: "Som vi tidligere kortelig kunne fortelle starter kampene i kvalifiseringsserien for 2. divisjon førstkommende søndag, 12. mai. Vi gjengir nedenfor terminlisten for de kamper som skal spilles i løpet av 1946. Det skal spilles dobbelt serie og en del kamper vil først bli spilt på forsommeren 1947. De ordinære divisjonskamper vil så ta sin begynnelse høsten 1947. Fet og Rælingen som ikke disponerer baner skikket for kretskamper og som derfor har fått sine hjemmekamper henlagt til Vigernes" [1]. LSKhistorikk.com: "Rælingen SK trakk seg fra serien. De seks første lagene på tabellen sikret seg plass i 2. divisjon 1947-48."
Kretsmesterskap 1946-1947. Serierunde 1
| Tirsdag 21. mai, 1946 | |||
| Lillestrøm SK | 1 - 3 (1 - 1) |
Lillestrøm/Fram | 19:00 - Vigernes, Lillestrøm
Dommer: Kinn, Eidsvoll |
Alf Martinsen  25.'
|
15.'
|
Lillestrøm SK: Reidar Haug - Sigurd Andersen, Otto Gulbrandsen - Gustav Hansen, Johnny Andersen, Sverre Hansen - Rolf Andresen, Ivar Hansen, Reidulf Wahl, Alf Martinsen, Rolf Wahl.
- LSK skulle ha serieåpnet mot Fet IL, men gjestene trakk seg fra oppgjøret. Akershus Arbeiderblad 10.05.46: "Etter hva vi erfarer i formiddag har Fet trukket seg fra kampen mot Lillestrøm Sportsklubb på Vigernes søndag" [2].
- Akershus Arbeiderblad 22.05.46: "Fortjent Fram-seir på Vigernes i går". "Sportsklubben ble slått med 3-1." Innerst inne var det vel ikke mange som virkelig trodde på Framseir i gårdagens store oppgjør mellom Lillestrømlagene. De tidligere kamper i år hadde gitt en tydelig tendens i retning av Sportsklubben, og forståsegpåerne mente at Sportsklubbens rutinerte spillere ikke ville ha større vanskeligheter med de unge og uerfarne Framgutter. Alle forhåndstips ble imidlertid gjort til skamme av Fram. Spillerne var riktignok unge, men de spilte med en glød og et pågangsmot som måtte gi resultater, og det er sjelden å se et så ungt lag gjennomføre en slagplan som Fram presterte i går. Vel hadde laget alt å vinne — men allikevel —.
Kampen ble åpnet med opprevet spill fra begge sider. Det var tydelig å merke at begge lag var nervøse. Fram kom først i gang og venstresiden i angrepet laget huller i Sportsklubbens forsvar, men mål ble det ikke. Sportsklubben som tapte målvalget, spilte med kveldssolen i øynene. Dette generte ikke så lite, og i stedet for å bøte på det ved å holde ballen på bakken, ble det prestert hele serier av polballer i Sportsklubbrekkene. Etter 5 minutter hadde dog laget et par farlige sjanser, men skuddene ble satt utenfor eller sikkert reddet av Frams gode keeper. Et kvarter ut i omgangen gikk det hull på byllen, og det var Fram som tok ledelsen etter nydelig spill på venstresiden. 5 minutter senere ble Sportsklubben tildelt straffespark, men Frams keeper reddet det alt for markerte skudd i høyre hjørne. I det 25. minutt kom utligningen og omgangsresultatet ble 1-1.
Fram skaff et seg ledelsen i 2. omgangs 12. minutt etter flere nydelige angrep. Etter scoringen trakk laget delvis ned i forsvar, men angrepene på Sportsklubbmålet var alltid farlige. Sportsklubben tok etter hvert hånd om spillet og noen prekære situasjoner, men det lyktes ikke å bringe balanse i stillingen. I stedet øket Fram til 3-1 som da også ble kampens sluttresultat. La det være sagt med en gang — Fram fortjente seiren. Riktignok burde Sportsklubben ha utlignet Frgms ledelse på straffesparket og således ha tatt ledelsen i 1. omgang, men Fram hadde på sin side så vidt mange gode tilbud at omgangsresultatet ga et korrekt bilde av spillet. Det som imponerte mest i Fram, var som sagt det helt riktig anlagte spillesystem. Man merket seg straks at forsvaret dannet sekk med venstre half trukket tilbake. Indre venstre fikk da oppgaven å fylle det tomrom som oppstod, og det klarte han på en ypperlig måte. Oppdekningen av Alf Martinsen ble således fordoblet, og vanskeliggjorde alle angrep fra Sportsklubbens side. Løperrekken kombinerte også meget godt, og center-forwards gode vekslinger skapte ofte forvirring i Sportsklubbens forsvar. Vingspillet var også bedre enn det som vanligvis serveres av lagene her på berget, og særlig ytre venstre leverte en utmerket kamp. Forøvrig raket 3 av Frams spillere over sine kamerater. Den lille indre venstre må vel karakteriseres som lagets beste spiller. Han hadde et utmerket blikk for spillet, og hans oppsamling og ypperlige fremlegg skapte de farligste situasjoner. Keeperen var også meget god. Hans arbeid i feltet tok brodden av mange angrep. Venstre half leverte også utmerkede saker. For øvrig var laget så jevnt at det er vanskelig å fremheve noen. Det måtte da være center-forward som viste seg som en mann med målappetitt og gode skudd.
Sportsklubben syndet mot svært mange punkter i fotballens ABC igår. Først og fremst klikket det i forsvaret. Betingelsene for å spille 3 backsystem er gjennomført markering av wingene og centerforward. Dette ble ofte oversett, og resultatet ble da også svære hull i forsvaret. Ellers skortet det på halfenes pasninger som hadde en avgjort stigende tendens. Poleballene og det tette Framforsvar vanskeliggjorde løperrekkens spill. Dertil kommer at venstresiden i angrepet hadde en avgjort svart dag. Ytre høyre var heller ikke på høyde med seg seiv, og hans spill ble ødelagt med alt for mange sirkuskunster. Alf Martinsen var igjen lagets bestemann. Indre høyre leverte også en respektabel innsats i 1. omgang, og Sverre Hansens gode 2. omgang bragte ham opp blandt de beste på laget. Dommeren, Kinn fra Eidsvoll, kom godt fra kampen [3].
Kretsmesterskap 1946-1947. Serierunde 2
| Lørdag 25. mai, 1946 | |||
| Lillestrøm SK | 1 - 3 (1 - 2) |
Strømmen IF | 16:30 - Vigernes, Lillestrøm
Dommer: |
| Gustav Hansen
|
Tangen 12.' Henriksen |
Lillestrøm SK: Reidar Haug - Johnny Andersen, Kolbjørn Andresen - Ivar Christiansen, Odd Johansen, Sverre Hansen - Gustav Hansen, Ivar Hansen, Rolf Andresen, Alf Martinsen, Rolf Wahl.
- Akershus Arbeiderblad 28.05.46: "Nytt nederlag for Sportsklubben. Strømmen vant 3-1 på Vigernes lørdag". Det var stor publikumtilstrømning til Vigernes lørdag, ikke minst fra Strømmen. Etter Sportsklubbens svake innsats mot Fram var tipsene 50-50, men patriotene håpet at Sportsklubben ville rehabilitere seg i denne kampen. Men ennå en gang ble Lillestrømpublikum skuffet. Kampen mot Strømmen ble en stadfestelse av det faktum at Sportsklubben er på god tur til å bli akterutseilt. Strømmen innfridde sine tilhengeres håp om seir, men spillet var ikke så godt ali det ville ha vært moen prestasjon av Sportsklubben å vinne kampen.
Første omgang ble kampens mest underholdende del. Etter en rotet åpning med upresise og planløse spark kom lagene etter hvert i gang, og ved begge mål var det sjanser til scoring. En merket dog snart at det var mer brodd i i Strømmens angrep, og det var da også gjestene som tok ledelsen etter 12 minutters spill ved centerforward Tangen. Utlikningen lot imidlertid ikke vente lenge på seg, i det Sportsklubbens Gustav Hansen på ytre høyre trakk inn mot mål og scoret etter klyngespill. Etter dette ble det en ganske livlig periode. Begge lag gikk inn for å sikre seg ledelsen, men hverken Strømmens gode langskudd eller Sportsklubbens vanlige småspill innenfor straffefeltet brakte resultat. 5 minutter før halvtid økte så Strømmen til 2 —1 ved ytre høyre Henriksen.
2. omgang ble dominert av Strømmen. Sportsklubbens få og sjanseløse angrep ble ført på venstresiden hvor Wahl på vingen ibeholdt farten og humøret, men hans innsats alene var for lite til å gjenopprette det tapte. Strømmen ble mer selvsikre etter hvert og spilte seg pent fram til gode sjanser. Henriksen på ytre høyre og Tangen i center skapte stadig vanskeligheter for Sportsklubb-forsvaret som gjentagne ganger tapte duellen om ballen. Det ble Tangen som økte til 3-1 for Strømmen, og dermed ble det.
Som nevnt var Strømmen det beste laget. Det har et solid indre forsvar hvor senterhalfen Lillebøe som bestemann spilte velgjørende rolig og sikkert. Sidehalvene gjorde også godt arbeid. Nygren bør dog legge band på sitt temperament som ofte spiller mester på ham. Indreløperne leverte en relativt svak kamp, særlig var den ellers gode Ulsnes forbausende passiv. Ellers i løperrekken var Tangen den beste. Henriksen på ytre høyre var ikke meget arbeidsom, men i farlig når han fikk en god pasning å arbeide med.
Sportsklubben måtte igjen unnvære Sigurd Andersen i forsvaret, og Alf Martinsen burde ha vært på sykelisten. Hans innsats var på forhand i dømt til å bli minimal på grunn av hans sykdom, og det ble den da også. De foretatte ommøbleringer på laget gjorde ikke synderlig forskjell, og det var få lyspunkter. Energiske Wahl på ytre venstre og Johnny Andersen i forsvaret var hederlige unntakelser. Sverre Hansen åpnet utrolig svakt, men også denne gang arbeidet han seg opp etter hvert. Hvorfor han i 2. omgang trakk helt ned i forsvaret og forble der kampen ut er dog nokså uforståelig [4].
Kretsmesterskap 1946-1947. Serierunde 3
| Onsdag 29. mai, 1946 | |||
| Ull/Kisa | 0 - 7 |
Lillestrøm SK | na - na, Jessheim
Dommer: |
| Rolf Wahl Rolf Wahl |
Lillestrøm SK: Reidar Haug - Hans Hansen, Johnny Andersen - Gustav Hansen, Ivar Christiansen, Sverre Hansen - Odd Karlsen, Enok Andresen, Ivar Brurberg, Ivar Hansen, Rolf Wahl.
Kretsmesterskap 1946-1947. Serierunde 4
| Torsdag 6. juni, 1946 | |||
| Lillestrøm SK | 4 - 0 (3 - 0) |
Eidsvold Turn | 19:00 - Vigernes, Lillestrøm
Dommer: Lars Larsen |
| Alf Martinsen (str.) |
Lillestrøm SK: Reidar Haug - Hans Hansen, Johnny Andersen - Gustav Hansen, Sigurd Andersen, Sverre Hansen (Ivar Christiansen) - Enok Andresen, Ivar Hansen, Ivar Brurberg, Alf Martinsen, Reidulf Wahl.
- Akershus Arbeiderblad 07.06.46: "Sportsklubben - Eidsvoll Turn 4-0". "Kampen mellom Eidsvoll Turnforening og Sportsklubben på Vigernes i går kan trygt karakteriseres som de forspilte sjangsers kamp hva Sportsklubben angår. Laget stilte i ommøblert stand, med Enok Andresen på ytre høyre, Ivar Bruberg som centerforward, med Hans Hansen som høyre back og Sigurd Andersen på centerhalf-plassen. Rolf Wahl på ytre venstre hadde forfall, og Reidulf Wahl spilte i hans sted. At omstillingen var skyld i seiren, skal være usagt. Løperrekken var i et hvert fall så ineffektiv som vel mulig, og av snesevis av sjangser ble 4 omsatt i mål — hvorav det ene var resultatet av et tvilsomt straffespark.
Det ble en svak begynnelse fra begge sider, men Sportsklubben, ble etter hvert herre over poleballene, og spillet ble for det meste ført på Eidsvolls bånehalvdel. Løperrekken gikk pent opp gjentagne ganger, men sjansene ble enten somlet bort eller endte i meningsløse skudd. Det ble ikke noe resultat før dommeren Lars Larsen åpnet scoringene ved å tildele Sportsklubben straffespark, som av Alf Martinsen ble satt i nettet. Etter målet kom en periode med pent spill av Sportsklubben, og etter nydelig forarbeid øket Alf Martinsen til 2-0 med et skudd fra venstresiden på god gammeldags maner. Martinsen var også mann for mål nr.3.
Annen omgang ble dominert fullstendig av Sportsklubben. Gang på gang ble løperrekken spilt fram til ypperlige sjanser, men det var øyensynlig noe avgjørende i veien med kanonen. Skuddene havnet alle andre steder enn i mål, og det hele så ut til å ende med 1. omgangs resultat. Men da lot det til at Ivar Kristiansen syntes det kunne være nok med alt rotet i løperrekken. Han sendte av gårde et langskudd fra 30-meteren som med god hjelp av Eidsvoll keeper havnet i nettet. På papiret ser 4-0 resultatet ganske respektabelt ut, men for dem som så kampen er det et latterlig lite tall. Det så faktisk ut som om hele løperrekken — Alf Martinsen unntatt. — hadde målskrekk, og særlig ytreløpernes innsats var trøstesløs. Reidulf Wahl på venstrevingen mislyktes i det meste han foretok seg. Det later til at han er kommet inn i feil gate og bør vel ha en pause før han settes opp igjen. Sverre Hansen ble skadet tidlig i kampen, og Ivar Kristiansen gikk inn i hans sted. Han viste seg fra sin aller beste side, og var sammen med Gustav Hansen av de bedre. Alf Martinsen er uten sammenlikning lagets mest brukte og dessverre også misbrukte spiller. Han er lagets alfa og omega og må være redningsplanken som alle tyr til når de selv har rodd seg for langt ut. Han ble som rimelig kan være passet opp av to-tre motspillere kampen igjennom, og valgte den fornuftige del i annen omgang og spilte tilbaketrukket. Det var imidlertid ikke hans skyld at ikke resultatet ble det dobbelte — de mange lekre gjennomlegg og effektive tverrballer tatt i betraktning. Eidsvoll lag var ikke særlig vanskelig motstandere. Forsvaret arbeidet godt i første omgang, men etter hvert som Sportsklubben øket presset, ble det bare forsvar, og det ble nokså broket det hele. Publikum hadde møtt fulltallig fram. De fleste ble skuffet, men valgte å ta det fra den humoristiske side. Bortsett fra straffesparket og noen rare offside-avgjørelser kom Lars Larsen godt fra kampen som dommer [5].
Kretsmesterskap 1946-1947. Serierunde 5
| Onsdag 12. juni, 1946 | |||
| Sørumsand IF | 0 - 1 |
Lillestrøm SK | na - na, Sørumsand
Dommer: |
| Reidulf Wahl
|
Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Sigurd Andersen, Johnny Andersen - Hans Hansen, Odd Johansen, Ivar Christiansen - Rolf Andresen, Ivar Hansen, Ivar Brurberg, Reidulf Wahl, Rolf Wahl.
Kretsmesterskap 1946-1947. Serierunde 6
| Tirsdag 18. juni, 1946 | |||
| Lillestrøm SK | 4 - 1 (2 - 0) |
Kløfta IL | - Vigernes, Lillestrøm
Dommer: Erling Sigvartsen |
| Knut Bryhn Alf Martinsen |
Kåre Kristiansen
|
Lillestrøm SK: Thomas Westby - Sigurd Andersen, Johnny Andersen - Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen - Rolf Andresen, Ivar Hansen, Ivar Brurberg, Alf Martinsen, Knut Bryhn.
- Akershus Arbeiderblad 21.06.46: "Lillestrøm Sportsklubb - Kløfta 4-1". Kretskampen mellom disse lag ifjor vant Lillestrøm sportsklubb 12—0. Når lagene møttes på Vigernes tirsdag kveld leverte Sportsklubben et spill som lå flere grader under det som ble vist i fjor. Samtdiig viste Kløfta seg fra en atskillig bedre side enn i fjor. Disse to forhold avspeilet seg også i resultatet, som denne gang ble 4-1 i Sportsklubbens favør.
Hos Sportsklubben var - denne gang den gamle svakhet: ineffektivitet for an mål - atter sterkt framtredende. Det ble misset på flere helt opplagte målsjanser. Det ble med fire scoringer, to i hver omgang, tross tre fjerdedeler av spillet gikk på Kløftas banehalvdel. Først ved ytre venstre, Bryhn, for øvrig et flott skråskudd som smalt i den motsatte målstolpe. Så ved Alf Martinsen, som satte et straffespark i nettet. Nr. 3 var Bryhn atter mann for, mens Rolf Andresen tegnet seg for det fjerde og siste. Kløfta-spillerne slet tappert og energisk i det, med målmannen og senterhalf som de beste. Laget led under to svake ytterløpere, som sjelden heller aldri kom opp. Det ble derfor innertrioen som måtte forsøke å lage det, men som fikk lite til mot Sportsklubbens sterke forsvar, hvor målmannen svært sjelden behøvde å gripe inn. De siste 20 minutter av kampen ble det for øvrig mere spiss over Kløfta-guttenes angrep, og herunder lykkedes det senter, Kåre Kristiansen, å kvittere for ett av målene. For Sportsklubbens vedkommende ble kampen ingen god generalprøve foran møtet med Mesna lørdag i 1 runde i Norgesmesterskapet. Men det er jo noe som heter: Dårlig generalprøve, god premiere. Erling Sigvartsen var en god dommer [6].
Kretsmesterskap 1946-1947. Serierunde 7
| Torsdag 4. juli, 1946 | |||
| Lillestrøm SK | 7 - 1 (3 - 0) |
Rælingen FK | 19:30 - Vigernes, Lillestrøm
Dommer: Karl Berntsen, Strømmen IF |
| 1-0 Ivar Bruberg 2-0 Alf Martinsen |
3-1
|
Lillestrøm SK: Reidar Haug - Sigurd Andersen, Johnny Andersen - Sverre Hansen, Odd Johansen, Ivar Christiansen - Rolf Andresen, Gustav Hansen, Alf Martinsen, Ivar Brurberg, Knut Bryhn.
- NB: Rælingen SK trakk senere laget sitt fra kretsserien. Det ble derfor ikke spilt noen bortekamp mot RSK.
- Rælingen FK het på denne tiden Rælingen Sportsklubb.
- Akershus Arbeiderblad 05.07.46: "Det ble 7-1 for Sportsklubben mot Rælingen". Det hersket vel i grunnen ingen større tvil om utfallet av kampen i kvalifiseringsserien mellom Lillestrøm sportsklubb og Rælingen på Vigernes igår kveld. Til tross for dette var et tallrikt publikum_ møtt fram, et nytt bevis på den høykonjunktur fotballsporten har hos publikum.
Som ventet hadde Sportsklubben et godt tak på spillet som for den overveiende del foregikk på Rælingens banehalvdel. Rælingen kjempet imidlertid tappert og energisk mot overmakten og hadde også sine farlige visitter foran Sportsklubbens mål. Sportsklubben scoret 3 ganger i første omgang, ved Bruberg, Martinsen, Bruberg.
I begynnelsen av annen omgang kvitterte Rælingen for det ene av målene ved sin indre venstre. Men så var det Sportsklubbens tur igjen, ved Bruberg. Ytterligere 3 scoringer fulgte før pipen gikk for time, ved Martinsen, Bryhn og Martinsen. Sportsklubben manglet Leif Kristiansen. Alf Martinsen var atter en gang lagets bestemann, og for øvrig ble det levert jevnt ordinært spill over hele linjen. Hos Rælingen var venstre back den beste, som vanlig. Vi synes for øvrig han blir bedre og bedre for hver kamp. Målmannen var også god, og likeså begge innerwings. Det er for øvrig gledelig å se hvorledes laget for hver kamp som går mere og mere bestreper seg på å holde ballen nede, finne sin mann med pasningene og prøver på å få i stand virkelig kombinasjonsspill. At evnene i mange tilfeller ennu ikke strekker til er en sak for seg, det vil nok komme etter hvert. Laget manglet denne gang bl. a. Wiiger, og det var nok en ikke liten svekkelse. Karl Berntsen, Strømmen, var som vanlig en god og myndig dommer" [7].
Kretsmesterskap 1946-1947. Serierunde 8
| Søndag 7. juli, 1946 | |||
| Lillestrøm SK | - | Bøn FK | 18:30 - Vigernes, Lillestrøm
Dommer: |