Velkommen til Buggelenderen, og riktig god desember. Dagens bidrag er levert av verdens største pasient, og skildrer i god ånd en legendarisk tur til midt-norge med uante konsekvenser. God lesing!

 

TUREN UTEN KAMP !!!

Av Arild Myklebust

RBK-LSK MAI 1993

På starten av 90-tallet var rivaliseringa mellom oss og RBK på sitt høyeste. VIF var nede i en real bølgedal og den nest beste divisjonen fra 91-93. Begge klubbene hadde karismatiske trenere i Nils Arne Eggen og Ivar Hoff og et par dramatiske cupkamper hadde sementert motsetningene. Både semien på Lerkendal i 91 og finalen på Ullevål i 92 tapte vi mot RBK på overtid.

Da oppsettet for 93-sesongen kom, og vi så at vi hadde fått trøndera på selveste 16.mai, ble det liv i lådan. KFL hadde jo sitt første virkeår i 93 og nå var det full satsing på langturene. Vi hadde fått i gang to fulle busser til Stavanger i seriestarten og vi skulle i alle fall ikke bli noe dårligere til Bart city. Turene på denne tida ble organisert sånn at man hadde en påmelding på forhånd, sånn at vi hadde en viss kontroll på hvor mange som skulle bli med. Legg merke til ordet VISS kontroll, fordi det var umulig å forutse hvor mange vi skulle bli. Siden turene hadde avreise etter stengetid på Martins var det uforholdsmessig mange som blei med på impuls disse åra. Derfor var det alltid vanskelig å forutse hvor mange vi skulle bli. Det vi visste var at vi skulle bli 2 busser, det var altfor mange til bare en. Oppkjøringa til en tur på 90-tallet forløp som regel sånn: man starta med et vorspiel i 2-3 tida lørdag ( det var jo nesten bare søndagskamper på denne tida), så en tur på Martins før bussavreise i 2-3 tida. Kassene med øl blei bært gjennom Martins og bort på Stortorvet der vi alltid hadde bussavreise. Der var det blussing, rakettoppskyting og full jubalong. Oppmøtet på natta var stort.

Vi fikk kjørt inn 107 stykker på ca 96 seter, det vil si at ca 10 stk enten lå på gulvet, sto eller satt i en eller jævla yogastilling. De som har vært med på langtur veit jo at man har et slags uoffisielt verdensmesterskap i å finne rett sittestilling. Og du finner den aldri! Ordet roligbuss og det siste tiårets mantra om «synge når det er kamp, ikke slite oss ut før» var totalt ukjent på 90-tallet. Det var et kakafoni av lyder og et par småbisarre tyske filmer i en viss sjanger på videoen. Rundt Koppang var det en som fikk seg en kraftig overraskelse. Han trudde han hadde tatt nattbussen hjem til korset, men våkna i en KFL-buss midt i Østerdalen. På en annen bensinstasjon lå det et par stykker i isdisken, mens andre klargjorde vannpistolene med et innhold av diverse fludium.

På 90-tallet kom vi alltid tidlig på morran til de byene vi besøkte. Dette var ofte gørrkjedelige timer, norske byer er stort sett dølle på en søndag. I bartebyen hadde vi et fast sted som het «Fantasi» nærme Burger king. Her var det full skip o’hoi fra åpninga. Plutselig ser vi Tom Nilsen komme gående forbi, en gammal håndballguru og kompis av Ivar Hoff. Han kunne fortelle at det kampen hadde blitt avlyst på grunn av at Trondheim kommune hadde latt en annen kamp gå noen få dager i forveien. Som igjen førte til at banen på Lerkendal ikke kunne brukes 16.mai på grunn av dårlig vær kampdagen. Vi trudde faen ikke våre egne ører. Her hadde vi reist over 50 mil med et sirkusfølge på over 100 mann og så blir det ikke kamp. En kamp som vi hadde gleda oss til et halvt år.

Ryktene gikk om at Nils Arne Eggen m.fl var samla på et hotell i Olavskvartalet. Vi ville gjerne snakke med brumlebassen fra Orkdal, omtrent som han var blanda inn i den avgjørelsen. Kan si mye om Eggen, men han var vel typen som gjerne kunne spilt kamp i 50 minus. Fyllelogikken (les paranoia) slo inn hos mange, så følget tok turen bort til hotellet. Der var faktisk Eggen .mfl, så en del eldre karer fra Rælingen fikk snakka med han og til slutt blitt venner. Ellers var det primalskrik i lobbyen og spising av kaker fra kaketralla før ferden kunne å tilbake til bussene.

Fra hotellet til Tryggvasonstatuen på Torvet var det rekordmange politifolk som eskorterte oss. Har egentlig ikke sett så mange politifolk og biler noen gang i forbindelse med en kamp, inkludert derbyer siste 10 åra. Tv2 var på plass på Torvet og Morty fikk tatt en hilsen direkte på tv-en. Klokka var ikke mer enn rundt 17 så vi ville nok rekke Martins før stengetid.

Nedover var det full pinne med motsynging og mykje moro. Politiet fulgte oss ned til Mjøsa, så sirkusfølget var blitt en snakkis nedover Østerdalen. Så var turen over, en tur som ikke inneholdt en fotballkamp, men masse minner.

Dagens hint på den mystiske spilleren:

Vi skal fram til en mann. Personen har altså ikke spilt for LSK kvinner…

© kfl.no 2001.

Følg oss: