Leser at folk forståelig nok er todelte i meningene rundt Lennartsson og de to (kanskje fire neste kampene). Bør LSK i samråd med JL finne en nødvendig sluttpakke som begge parter kan leve med? Vi får inn en nødløsning som får landslagspausen til å jobbe med laget, få inn troen og mentale på plass - eller skal de gamble med JL og potensielt rykke rett ned? Dette kan også selvsagt skje med en midlertidig løsning - spørsmålet er hva styret tror og de må veie disse parameterne opp mot hverandre.
Argumenter som at laget trenger ro og jobbe med det mentale frem til neste kamp - istedet for sparking av trener og at dette vil påvirke spillerne negativt, visstnok fordi stemningen innad i laget med JL er bra, gitt rapportene stemmer er noe som går igjen. Tror mange glemmer at dette er profesjonelle spillere som ikke nødvendigvis lar seg affisere i så stor grad ved et eventuelt trenerbytte. De fleste ser at dette prosjektet har havarert totalt, både spillere, trenere, styret, supporterne og ikke minst JL ser nok dette selv også. Selvfølgelig må han holde vann over hodet i intervjuer og når han er på treninger med spillerne.
Jeg legger merke til tre ting i det offensive spillet vårt;
1.) Vi slår mye mer langt nå enn vi gjorde tidligere i sesongen. Ballene slås opp på Lehne Olsen, enten i a) hodeduell eller b) ball i bakrom. Ingen av alternativene fungerer. TLO er ingen typisk hodespiller som spiss. Det ses også tydelig på kroppsspråket til TLO. Spillestilen til JL er så langt unna TLO sin stil det er mulig å oppdrive. Det er rett og slett en kulturkræsj over måten man ønsker å spille fotball på. Intervjuene til Lehne Olsen i høst nærmest bekrefter dette.
2.) Hvis vi ikke slår langt - så slår vi på ball mot en møtende Smarason. I fjor var han i en helt annen form, brukte vesentlig mindre tid med ball, var orientert av med- og motspillere før han fikk ball, og slo ballen direkte når den kom. Nå bruker han flere touch, og på den måten sinkes spillet og motstanderne rekker å komme på plass og opp i press.
3.) Som et resultat av 2.) - ender ofte ballene til våre kantspillere. Og her er det et men; det går så tregt. Våre backer har da rukket å løpe fra egen banehalvdel og opp i innleggsposisjon før ballen da til slutt blir skyvet ut til backene våre. De har da allerede kommet i posisjon, og i stedet for at ballen blir vektet i rett tid slik at backene kan slå innlegg med god fart og presisjon ender det med at backene har tatt igjen kantspillerne våre og hele opplegget renner ut i sanden og som regel ender med støttepasning før det da slås innlegg - uten kraft, uten presisjon og helt på måfå. Løpene i boks har stoppet opp, og det blir barnemat for motstanderens forsvar å renske unna.
Samtidig lider vi voldsomt at vi ikke har noen kreative spillere i stallen. Vi har ingen Fofana. Vi har Ødemarksbakken, vårt nærmeste kort som må sies å være en gedigen skuffelse. Kantspillerne våres består av dødt kjøtt i Melgalvis, Brenden og Ødemarksbakken. En OBOS-spiller, en på utgående kontrakt uten fremtid i klubben og en spiller som ikke får ut potensiale sitt. Dette hemmer oss betraktelig. Backene våre er høyst ordinære, og skiller seg ikke ut på noen som helst måte. Når i tillegg laget er ute av form, nøkkelspillere har vært skadet i hele år, les: TLO, DAP og Smarason - så blir helheten deretter. Jeg er dog skuffet over at JL ikke har noen plan B når plan A ikke fungerer (skader). Vi har det laveste poengsnittet det er mulig å oppdrive med JL av trenere i LSK. Det er sjokkerende, gitt den stallen vi tross alt har til rådighet, selv om benken vår er tynn. Det var ikke i år vi skulle være der nede, igjen. Det var optimisme å råde. Kanskje for første gang på mange, mange år. Men igjen sitter vi der med skjegget i postkassa og føler oss snytt.
Lennartsson prøvde, et ærlig forsøk, men feilet. Da tror jeg det beste er å si takk for seg, enten det blir nå eller etter sesongen. Noe må uansett skje, for dette er ikke LSK verdig slik vi har fremstått i høst.
Argumenter som at laget trenger ro og jobbe med det mentale frem til neste kamp - istedet for sparking av trener og at dette vil påvirke spillerne negativt, visstnok fordi stemningen innad i laget med JL er bra, gitt rapportene stemmer er noe som går igjen. Tror mange glemmer at dette er profesjonelle spillere som ikke nødvendigvis lar seg affisere i så stor grad ved et eventuelt trenerbytte. De fleste ser at dette prosjektet har havarert totalt, både spillere, trenere, styret, supporterne og ikke minst JL ser nok dette selv også. Selvfølgelig må han holde vann over hodet i intervjuer og når han er på treninger med spillerne.
Jeg legger merke til tre ting i det offensive spillet vårt;
1.) Vi slår mye mer langt nå enn vi gjorde tidligere i sesongen. Ballene slås opp på Lehne Olsen, enten i a) hodeduell eller b) ball i bakrom. Ingen av alternativene fungerer. TLO er ingen typisk hodespiller som spiss. Det ses også tydelig på kroppsspråket til TLO. Spillestilen til JL er så langt unna TLO sin stil det er mulig å oppdrive. Det er rett og slett en kulturkræsj over måten man ønsker å spille fotball på. Intervjuene til Lehne Olsen i høst nærmest bekrefter dette.
2.) Hvis vi ikke slår langt - så slår vi på ball mot en møtende Smarason. I fjor var han i en helt annen form, brukte vesentlig mindre tid med ball, var orientert av med- og motspillere før han fikk ball, og slo ballen direkte når den kom. Nå bruker han flere touch, og på den måten sinkes spillet og motstanderne rekker å komme på plass og opp i press.
3.) Som et resultat av 2.) - ender ofte ballene til våre kantspillere. Og her er det et men; det går så tregt. Våre backer har da rukket å løpe fra egen banehalvdel og opp i innleggsposisjon før ballen da til slutt blir skyvet ut til backene våre. De har da allerede kommet i posisjon, og i stedet for at ballen blir vektet i rett tid slik at backene kan slå innlegg med god fart og presisjon ender det med at backene har tatt igjen kantspillerne våre og hele opplegget renner ut i sanden og som regel ender med støttepasning før det da slås innlegg - uten kraft, uten presisjon og helt på måfå. Løpene i boks har stoppet opp, og det blir barnemat for motstanderens forsvar å renske unna.
Samtidig lider vi voldsomt at vi ikke har noen kreative spillere i stallen. Vi har ingen Fofana. Vi har Ødemarksbakken, vårt nærmeste kort som må sies å være en gedigen skuffelse. Kantspillerne våres består av dødt kjøtt i Melgalvis, Brenden og Ødemarksbakken. En OBOS-spiller, en på utgående kontrakt uten fremtid i klubben og en spiller som ikke får ut potensiale sitt. Dette hemmer oss betraktelig. Backene våre er høyst ordinære, og skiller seg ikke ut på noen som helst måte. Når i tillegg laget er ute av form, nøkkelspillere har vært skadet i hele år, les: TLO, DAP og Smarason - så blir helheten deretter. Jeg er dog skuffet over at JL ikke har noen plan B når plan A ikke fungerer (skader). Vi har det laveste poengsnittet det er mulig å oppdrive med JL av trenere i LSK. Det er sjokkerende, gitt den stallen vi tross alt har til rådighet, selv om benken vår er tynn. Det var ikke i år vi skulle være der nede, igjen. Det var optimisme å råde. Kanskje for første gang på mange, mange år. Men igjen sitter vi der med skjegget i postkassa og føler oss snytt.
Lennartsson prøvde, et ærlig forsøk, men feilet. Da tror jeg det beste er å si takk for seg, enten det blir nå eller etter sesongen. Noe må uansett skje, for dette er ikke LSK verdig slik vi har fremstått i høst.
Kommentar