Historikk

Fra Kanari-Fansen Lillestrøm
Sideversjon per 30. apr. 2022 kl. 10:01 av Sparwasser (diskusjon | bidrag) (Beskyttet «Historikk»: Beskyttet ([Redigering=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun autobekreftede brukere] (ubestemt)))

Historikk

Idretten var en kjennsgjerning i vårt land lenge før noen hadde tenkt å bosette seg på "Måsan" eller de store flater mellom Nitelva og Leirelva. Vårt nåværende Lillestrøm eller Sudrheimsnesom som det ble kalt i gamle, gamle dager.

Fra vår Norgeshistorie finner vi, at skulle man regnes for å være noe til kar, måtte en være dugelig i idrett. I første rekke gjaldt det spydkast og bueskyting. Gjevt var også fotløp, svømming og skiløping. Einar Tambarskjelve var således en mester i bueskyting, og Heming fra Torgar tuktet selveste Harald Hårdråde i idrett. Han var viden kjent for sine ferdigheter på ski.

Ja, slik fortelles det om våre forfedre. Det man først spurte etter eller fortalte om, var at vedkommende var en flink idrettsutøver. Byrd, fostringssted osv. regnet en mindre med. Interessen for idretten holdt seg gjennom årene, tross mørketider, "svartedauen" og uår. I de fleste bygder hadde folk sine leikarvoller. Disse var samlingstedet for ungdommen. Her møttes de til kappestrid og utkjempet sine dyster. I vintermånedene var det helst skikonkurranser. Skiløping ble etter hvert en av de gjeveste øvelser.

Det er således naturlig at det var skikonkurranser som menes å være de første idrettsstevner vi hører om her i distriktet. Når skiidretten tok til i Lillestrøm kan ikke nøyaktig fastslås. Eldre folk påstår at det allerede i 1860-61 ble holdt langrenn på ski utetter Nitelva fra Lille-Strøm gård, skjønt det bare var 5 - 6 hus i hele Lillestrøm.

Men, tettstedet Lillestrøm gikk fram i utvikling år for år etter jernbanens åpning av Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvold i 1854. I 1885 hadde stedet 184 husnummer, og 16 - 1700 innbyggere, 7 landhandlerier, 1 apotek, 5 dampsager, 3 høvlerier og 1 kledesfabrikk. Til sammenligning hadde Strømmen nesten likeså stor bruksdrift og virksomhet, idet stedet foruten 3 møller hadde trevarefabrikk, mek. verksted og landhandlerier. Her bodde det ca. 600 mennesker.


Kilde: - LSKhistorikk.com