Erland Johnsen
Erland Johnsen (født 5. april 1967 i Moss) er en tidligere norsk fotballspiller. Johnsen var en kompromissløs midtstopper som fikk 24 A-landskamper, 2 mål, for Norge, og deltok i fotball-VM i 1994. Johnsen har også 16 U-21 landskamper, 11 G-19 landskamper og 3 G-16 landskamper. Var spillerutvikler i LSK 2007 - 2011. Var hovedtrener for klubben sammen med Frode Grodås fra 29. mai tom. 16. juni 2008. Ledet sin første LSK-trening sammen med Grodås 30. mai hvor Erland Johnsen drillet utespillerne mens Grodås tok seg av keeperne. I tillegg stilte Jan Åge Fjørtoft opp som assistenttrener og veiledet spissene. I deres første kamp som hovedtrenere tapte Johnsen og Grodås 0-1 borte mot Bodø/Glimt 2. juni. "Jeg synes vi var inne på mye før pause, men det tar tid å øve inn angrepsspill og vi har bare hatt laget i noen få dager. Det ble for få innlegg og trøkk i boksen. Etter det irriterende baklengsmålet på dødball, ble vi preget og stresset og da var det mye av det samme vi har sett før i år", uttalte Johnsen til RB etter kampen. Til tross for den dystre tabellsituasjonen ville verken Johnsen eller Grodås avlyse spillernes ferie. " "Jeg tror ikke vi trenger mye ferie, men vi trenger sårt en mental opptur - og jeg tror ikke det hadde vært så lurt å fortelle spillerne at vi nå inndrar ferien deres. Men det er helt klart at vi først og fremst trenger å trene" [1]. Vondt gikk fra ille til katastrofe, da LSK 5. juni tapte 0-1 borte mot Eidsvold Turn i cupens 2. runde. "Jeg trodde ikke det var mulig å synke dypere enn dette, men det gjorde vi. Skikkelig pinlig. Jeg har ingen forklaring. Dette må spillerne ta ansvar for; du får spørre dem. For meg handler dette om stolthet for drakta" [2], uttalte trenerkollega Frode Grodås til RB etter det pinlige tapet. 9. juni fortalte Erland Johnsen til RB at han ønsket å ha hovedansvaret for laget alene. Noe Frode Grodås var enig i. "Vi har vært likestilt til nå, men fra nå er det naturlig at Erland får siste ord, så blir jeg hans høyre hand og keepertrener. Vi setter oss ned allerede mandag for å spikre opplegget", uttalte Grodås til RB.
LSK og Erland Johnsen fikk en kort opptur med 3-0 seieren hjemme mot Aalesund [[8. juni], og lysten på trenerjobben ble ikke mindre av den grunn. "Det er dette jeg ønsker. Jeg stiller meg helt klart positiv til å fortsette". Et ønske Johnsen ville fremme i møte med sportslig utvalg samme dag. Frode Grodås på sin side ønsket ikke å fronte LSK som hovedtrener og ville tre til side: "Vi har vært likestilt til nå, men fra nå er det naturlig at Erland får siste ord, så blir jeg hans høyre hand og keepertrener. Vi setter oss ned allerede mandag for å spikre opplegget, men det er klart denne seieren hjelper på lysten til å bidra videre. Et nytt 0-1-tap og enda en svak kamp hadde vært tungt" [3]. Åtte dager senere, 16. juni, gikk LSKs sportslige utvalg, styret i LSK ASA og styret i Lillestrøm SK inn for denne løsningen. "Dette var min klare anbefaling. Jeg mener det var viktig å unngå enda et trenerbytte nå. Spillerne er tilfredse med det nye teamet, og nå er målet å klatre på tabellen", uttalte leder Per Mathisen til RB [4].
Erland Johnsen hadde hovedansvaret alene fra 16. juni til 21. oktober 2008, men at han skulle bli fotballtrener var ikke et soleklart valg i følge han selv. "Det var aldri noe tema mens vi var aktive at det skulle bli slik. Jeg delte rom med Jan Åge fra guttelandslaget og Frode i Chelsea, men jeg kan ikke huske at vi diskuterte at vi skulle ende opp som trenere, tvert imot. Jeg tror vi følte vi ikke var alvorlige nok i stilen til å bli trenere. Men nå er vi tydeligvis blitt gamle og sure nok", fortalte Johnsen med et smil til RB 28. juni 2008 [5]. -
Karriere som spiller
Johnsen startet sin karriere som liten gutt i Ekholt Ballklubb. Johnsen begynte senere sin store karriere i Moss, og ble senere proff i Bayern München. I desember 1989 gikk han til engelske Chelsea, hvor han spilte i åtte år. Han ble engelsk cupmester i 1997.I 1994 pådro han seg tidenes raskeste gule kort i en FA-cup finale, etter 27 sekunder taklet han Ryan Giggs i knehøyde. Senere samme år returnerte han til norsk fotball og Rosenborg. Han avsluttet spillerkarrieren i Strømsgodset.
Meritter
1987: Norsk seriemester med Moss FK
1989: Tysk ligamester med Bayern München
1990: Tysk ligamester med Bayern München
1990: Vant finalen i "Full members Cup" med Chelsea
1994: Runners up i FA.Cupen med Chelsea, spilte hele finalekampen mot Manchester Utd.
1995: Kåret til årets spiller i Chelsea av supporterne
1997: FA.Cup-mester med Chelsea, spilte ikke i selve finalen
Karriere som spiller
| Klubb | Ligakamper | Ligamål | Periode |
|---|---|---|---|
 Ekholt Ballklubb
|
|||
| Moss FK
|
55 * | 1 | 1983-1988 |
 Bayern München
|
21 | 0 | 1988-1989 |
 Chelsea
|
145 | 1 | 1989-1997 |
| Rosenborg
|
12 | 0 | 1998-1999 |
| Strømsgodset
|
11 | 1 | 1998-1999 |
- Kun toppseriekamper med i statistikken.
Karriere som trener
| Klubb | Stilling | Periode |
|---|---|---|
| Strømsgodset | Assistenttrener | 1999 - 2001 |
| Moss FK | Assistenttrener | 2001 - 2002 |
| Follo FK | Hovedtrener | 2003 - 2006 |
| Lillestrøm SK | Spillerutvikler | 2007 - 2008 |
| Lillestrøm SK | Hovedtrener | 2008 |
| Lillestrøm SK | Spillerutvikler | 2009 - 2011 |
| Strømmen IF | Hovedtrener | 2012 - 2013 |
| Norge G-16 | Hovedtrener | 2014 - |
| Sarpsborg | Utviklingssjef | 2018 - |