Ord blir fattige når jeg om noen år skal forklare for barna mine hva som skjedde på Åråsen i 2008, hvordan det var å stå midt oppi det, miste håpet, få nytt håp for så å miste det igjen, og gå to uker uten å klare å sove mer enn fire timer om natta.
Slik har det vært for meg etter tapet mot Fredrikstad, og jeg veit at det er mange, mange andre som har hatt det på samme måte. Mistroen etter førsesongskampene og vantroen som avløste den etter serieåpningen mot Tromsø, en kamp vi kunne ha tapt 6-1. Mismotet som fulgte de neste par serierundene som ble midlertidig avløst av falsk lettelse etter 2-0 over Viking. Følelsen av avmakt og skam da vi ble feid av banen av Vålerenga, og desperasjonen som for alvor meldte seg etter 0-4 på Lerkendal. Hatet mot Uday som fikk brygge etter hvert som bortforklaringene, sinneutbruddene og faenskapen han spydde over laget utartet. Lettelsen da han endelig ble avsatt (nei, han trakk seg ikke – han ble sparket ut). Skuffelsen da det syltynne håpet om at Udays avskjed ville gi umiddelbar poengfangst i Bodø. Sinnet og skammen over det patetiske cuptapet på Eidsvoll.
Så – det endelige nådestøtet, slik jeg så det, i Fredrikstad. Rundspilt, rundjult og rundpult av et offensivt hjemmelag. På veien hjem etter den kampen hadde jeg resignert. Så tre strake seire. Håpet var tent, plutselig var vi ni poeng foran Hamkam. Seieren på Hamar var kanskje den aller viktigste denne sesongen. Så ble seirene avløst av uavgjortkamper. Trøkket var tilbake, men vi fikk ikke uttelling. Så det fatale tapet mot FFK, etterfulgt av faenskapet på Ullevål sist uke. Etter det har jeg ikke sovet skikkelig en eneste natt, og så var dagen kommet i det som nå for lengst har blitt i går.
LSK – Rosenborg 4-2 (1-2)
Sjanser: 7-6
Cornere: 4-3
Førsteomgangen er det lett å slakte, men først og fremst var det Rosenborg som spilte veldig god fotball. LSK ble spilt lave, og Ståle Stensaas må ha forbannet høyere makter over å måtte møte Roar Strand i en så viktig kamp. Tipper at de to må ha gjennomført omtrent 50 000 treningsøkter og spilt 400 kamper sammen. Om det er noen som kjenner svakhetene til Ståle, er det Strand, og det ble fryktelig tydelig i første omgang. Strand tar jeg av meg lua for – en fantastisk spiller, som selv om han nærmer seg 90 fortsatt er i stand til å dominere kamper. Ståle hadde en forferdelig førsteomgang, og fikk liten hjelp av Simen Brenne foran seg. Sentralt kom vi for sent inn i omtrent alt som var av dueller, og som min kjære far kommenterte det etter kampen: Fytti grisen så heldige vi var. Vi kunne ha ligget under 1-4 til pause.
Målet mitt for denne runden var å karre oss til en uavgjort, og håpe at Aalesund og Hamkam tapte, og seier over dette Rosenborg-laget virket å være noe nær umulig. Oppmerksomheten min ble derfor retta mot det som skjedde på Ullevål, og det som skjedde etter pause kom helt bardus på meg (og ganske mange andre, tipper jeg).
For en omgang! For et trøkk! Hva ble gjort i pausen? Jeg har sjelden sett større forskjell mellom en første- og andreomgang. Vi har vel alle sett kampen, så jeg nøyer meg med å gratulere alle og enhver. Snørr og tårer hadde fritt utløp der jeg gikk på indre bane og tok bilder etter kampen. Arnes rettmessige arvtaker er her. Apropos ham: La oss gjøre Pål og Arne en vennetjeneste i siste runde, og sende Rekdal ned i Adecco. Det er det minste de fortjener.
Kboka:
Otto 7 (7-7) – Sjanseløs på målene (litt passiv på 1-2). Tre flotte redninger. Et soleklart fjerdevalg i mål, i følge en viss forumbruker. Hø-hø.
Bjørkøy 6 (5-7) – Anonym førsteomgang, likevel uten å være i stry (utenom ved Iversens 1-2, selv om den ikke bare er hans feil). Veldig god etter pause, da han ble synlig på kanten, og kjempesamspill med Mouelhi før 2-2. Fatter ikke at han ikke har fått sjansen på høyrebacken før.
Pedersen 6,5 (5-8 ) Fikk Iversen å bale med i luftrommet i dag, og det ble brytekamper og ufinheter fra begges side gjennom hele kampen. Fikk mer og mer tak på trønderen, og var rett og slett strålende i andre omgang. Iversen gikk sur og Pedersen stappet ham ned i lomma si. Markerte seg også med god bruk av ballen, og ble snytt for en scoring av Sundgot.
Kippe 7 (7-7) Kanskje den viktigste grunnen til at vi ikke var akterutseilt ved pause. Stor etterpå. Du verden så savnet han var på Ullevaal. Kaptein!
Stensaas 4,5 (2-7) Elendig førsteomgang da han ble lurt trill rundt av Strand og Sapara. Suveren andreomgang. Gode cornere og verdensklasseinnlegg til Sundgots 3-2, pluss en ultraviktig redning på strek på stillingen 1-2.
Riise 6,5 (4-9) Arkitekten og drivkraften bak snuoperasjonen. Himmelsk andreomgang fra BHR da han var overalt, jobbet som et svin og regisserte mye av det som skjedde foran ham. Håper vi ikke mister ham nå.
Mouelhi 5 (3-7) Dårlig førsteomgang. Fikk aldri taket på Sapara, og ble liggende bakpå og veive med armene. God andreomgang. Sto høyere, var oppi beina på RBK hele veien og sterkt delaktig i to av måla våre.
Søgård 5 (3-7) Det samme som Kiko, omtrent. Uhyre god riv-og-røsk-jobb i andre omgang. Løp som om satan var i hælene på ham. Kjempet med hjertet. Hadde tårer i øynene etter kampen, Espen. For en mann!
Brenne 3 Dårlig, men a) dekket rom bredt for Stensaas ved flere anledninger og b) vippet glimrende gjennom til Riise før 1-1.
Occean 6,5 (5-8 ) To mål! Vant lite i lufta før pause, mye, mye mer etterpå. Brukte ballen godt med beina. Target man som bare Occean kan være på sitt beste.
Myklebust 6 (3-9) Involvert i 1-1, men ellers dårlig før pause. Etterpå: Magisk! Brukte tre minutter på å slå et ferdigscoret innlegg mot Occean og gjorde nesten ikke en eneste feil med ballen i det hele tatt i andre omgang og lekte seg med furtne trønderjævler. Magisk scoring – en av de aller herligste jeg har sett på Åråsen noen sinne. Dette unnet jeg deg, Magnus!
->Sundgot 9: Arild er Arild. Ingen er som deg, Sundgot! Takk! Takk! Takk!
->Johnsen: Rakk et skudd. Herlig å se Marius tilbake!
Henning Berg LSK har endelig en trener jeg TROR på. Det har vi ikke hatt siden Arne var her. TAKK, HENNING!
Kanarifansen 9 Smådøll førsteomgang, nervøst da. Andreomgangen var kort og godt i verdensklasse. Stolt!
Slik har det vært for meg etter tapet mot Fredrikstad, og jeg veit at det er mange, mange andre som har hatt det på samme måte. Mistroen etter førsesongskampene og vantroen som avløste den etter serieåpningen mot Tromsø, en kamp vi kunne ha tapt 6-1. Mismotet som fulgte de neste par serierundene som ble midlertidig avløst av falsk lettelse etter 2-0 over Viking. Følelsen av avmakt og skam da vi ble feid av banen av Vålerenga, og desperasjonen som for alvor meldte seg etter 0-4 på Lerkendal. Hatet mot Uday som fikk brygge etter hvert som bortforklaringene, sinneutbruddene og faenskapen han spydde over laget utartet. Lettelsen da han endelig ble avsatt (nei, han trakk seg ikke – han ble sparket ut). Skuffelsen da det syltynne håpet om at Udays avskjed ville gi umiddelbar poengfangst i Bodø. Sinnet og skammen over det patetiske cuptapet på Eidsvoll.
Så – det endelige nådestøtet, slik jeg så det, i Fredrikstad. Rundspilt, rundjult og rundpult av et offensivt hjemmelag. På veien hjem etter den kampen hadde jeg resignert. Så tre strake seire. Håpet var tent, plutselig var vi ni poeng foran Hamkam. Seieren på Hamar var kanskje den aller viktigste denne sesongen. Så ble seirene avløst av uavgjortkamper. Trøkket var tilbake, men vi fikk ikke uttelling. Så det fatale tapet mot FFK, etterfulgt av faenskapet på Ullevål sist uke. Etter det har jeg ikke sovet skikkelig en eneste natt, og så var dagen kommet i det som nå for lengst har blitt i går.
LSK – Rosenborg 4-2 (1-2)
Sjanser: 7-6
Cornere: 4-3
Førsteomgangen er det lett å slakte, men først og fremst var det Rosenborg som spilte veldig god fotball. LSK ble spilt lave, og Ståle Stensaas må ha forbannet høyere makter over å måtte møte Roar Strand i en så viktig kamp. Tipper at de to må ha gjennomført omtrent 50 000 treningsøkter og spilt 400 kamper sammen. Om det er noen som kjenner svakhetene til Ståle, er det Strand, og det ble fryktelig tydelig i første omgang. Strand tar jeg av meg lua for – en fantastisk spiller, som selv om han nærmer seg 90 fortsatt er i stand til å dominere kamper. Ståle hadde en forferdelig førsteomgang, og fikk liten hjelp av Simen Brenne foran seg. Sentralt kom vi for sent inn i omtrent alt som var av dueller, og som min kjære far kommenterte det etter kampen: Fytti grisen så heldige vi var. Vi kunne ha ligget under 1-4 til pause.
Målet mitt for denne runden var å karre oss til en uavgjort, og håpe at Aalesund og Hamkam tapte, og seier over dette Rosenborg-laget virket å være noe nær umulig. Oppmerksomheten min ble derfor retta mot det som skjedde på Ullevål, og det som skjedde etter pause kom helt bardus på meg (og ganske mange andre, tipper jeg).
For en omgang! For et trøkk! Hva ble gjort i pausen? Jeg har sjelden sett større forskjell mellom en første- og andreomgang. Vi har vel alle sett kampen, så jeg nøyer meg med å gratulere alle og enhver. Snørr og tårer hadde fritt utløp der jeg gikk på indre bane og tok bilder etter kampen. Arnes rettmessige arvtaker er her. Apropos ham: La oss gjøre Pål og Arne en vennetjeneste i siste runde, og sende Rekdal ned i Adecco. Det er det minste de fortjener.
Kboka:
Otto 7 (7-7) – Sjanseløs på målene (litt passiv på 1-2). Tre flotte redninger. Et soleklart fjerdevalg i mål, i følge en viss forumbruker. Hø-hø.
Bjørkøy 6 (5-7) – Anonym førsteomgang, likevel uten å være i stry (utenom ved Iversens 1-2, selv om den ikke bare er hans feil). Veldig god etter pause, da han ble synlig på kanten, og kjempesamspill med Mouelhi før 2-2. Fatter ikke at han ikke har fått sjansen på høyrebacken før.
Pedersen 6,5 (5-8 ) Fikk Iversen å bale med i luftrommet i dag, og det ble brytekamper og ufinheter fra begges side gjennom hele kampen. Fikk mer og mer tak på trønderen, og var rett og slett strålende i andre omgang. Iversen gikk sur og Pedersen stappet ham ned i lomma si. Markerte seg også med god bruk av ballen, og ble snytt for en scoring av Sundgot.
Kippe 7 (7-7) Kanskje den viktigste grunnen til at vi ikke var akterutseilt ved pause. Stor etterpå. Du verden så savnet han var på Ullevaal. Kaptein!
Stensaas 4,5 (2-7) Elendig førsteomgang da han ble lurt trill rundt av Strand og Sapara. Suveren andreomgang. Gode cornere og verdensklasseinnlegg til Sundgots 3-2, pluss en ultraviktig redning på strek på stillingen 1-2.
Riise 6,5 (4-9) Arkitekten og drivkraften bak snuoperasjonen. Himmelsk andreomgang fra BHR da han var overalt, jobbet som et svin og regisserte mye av det som skjedde foran ham. Håper vi ikke mister ham nå.
Mouelhi 5 (3-7) Dårlig førsteomgang. Fikk aldri taket på Sapara, og ble liggende bakpå og veive med armene. God andreomgang. Sto høyere, var oppi beina på RBK hele veien og sterkt delaktig i to av måla våre.
Søgård 5 (3-7) Det samme som Kiko, omtrent. Uhyre god riv-og-røsk-jobb i andre omgang. Løp som om satan var i hælene på ham. Kjempet med hjertet. Hadde tårer i øynene etter kampen, Espen. For en mann!
Brenne 3 Dårlig, men a) dekket rom bredt for Stensaas ved flere anledninger og b) vippet glimrende gjennom til Riise før 1-1.
Occean 6,5 (5-8 ) To mål! Vant lite i lufta før pause, mye, mye mer etterpå. Brukte ballen godt med beina. Target man som bare Occean kan være på sitt beste.
Myklebust 6 (3-9) Involvert i 1-1, men ellers dårlig før pause. Etterpå: Magisk! Brukte tre minutter på å slå et ferdigscoret innlegg mot Occean og gjorde nesten ikke en eneste feil med ballen i det hele tatt i andre omgang og lekte seg med furtne trønderjævler. Magisk scoring – en av de aller herligste jeg har sett på Åråsen noen sinne. Dette unnet jeg deg, Magnus!
->Sundgot 9: Arild er Arild. Ingen er som deg, Sundgot! Takk! Takk! Takk!
->Johnsen: Rakk et skudd. Herlig å se Marius tilbake!
Henning Berg LSK har endelig en trener jeg TROR på. Det har vi ikke hatt siden Arne var her. TAKK, HENNING!
Kanarifansen 9 Smådøll førsteomgang, nervøst da. Andreomgangen var kort og godt i verdensklasse. Stolt!
Kommentar