Etter å ha fulgt et ikke-navngitt engelsk lag ved siden av Lillestrøm, har jeg blitt mer og mer fascinert av en ting ved spillerkjøpene til lagets trener. Det hentes nesten bare stødige typer. Spillere med et hode og riktige holdninger. Spillere som skjønner at fotball handler om mer enn tiden du har ballen i beina.
Da Sportsklubben ikke har alle pengene i verden til å handle de mest spektakulære spillerne, kan det etter min mening være mye å hente på å fokusere på spillere med holdning. Flere kapteinstyper om du vil. Spesielt nå som vi har en trener som faktisk har en plan, ser an spillets gang og som kan finne på å gjøre endringer underveis som ikke er tilfeldige. Vi har lenge satset på spillere som kjemper og aldri gir opp, og det er bra. Men i tillegg til dette trenger vi flere av de som skjønner når de skal kjempe og når de skal avvente.
Jeg mener at store deler av Rosenborgs suksess var tuftet på sånne spillere, ispedd enkelte unntak med ekstremferdigheter. Litt på samme måte som Fergusons tidligere elever viser seg å være trenerkapasiteter hele bunten, har Eggens disipler også gjort tingene sine brukbart etter karrieren. For å si det sånn, verken Runar Normann, Raymond Kvisvik eller Charlie Miller hadde fått plass i Rosenborg under Eggen.
Med mindre spillere har ekstreme ferdigheter, eller tydelig spisskompetanse vi mangler, mener jeg at det er bedre å sikte etter spillere med hodet på plass, heller enn noen som kanskje kan dra av en mann i tide og utide. Grunnen til at enkelte ikke klarer å verdsette legenden Gilbert er sånn jeg ser det, nettopp fordi hans sterkeste fotballkvaliteter ligger i hodet. Han vet hvor ballene kommer og hvordan han skal sette dem i mål. Han skjønner også å få flyt i spillet med gode pasninger og beveger seg riktig. Hadde Gilbert vært rask og kjempesterk hadde han spilt i en mye, mye større klubb.
Spesielt når det gjelder satsingen på unge synes jeg det er viktig å finne spillere med modne kvaliteter. Lagspillere som hater å tape, og som ikke er så opptatt av å finte bort alle på trening. De sistnevnte visner ofte bort på samme måte som dominobrikker faller når de er stablet riktig. Til og med et talent som Zlatan har brukt tid på å bli en fantastisk spiller på grunn av mangende omløp øverst (men sånne unntak må selvfølgelig vurderes).
Fotball er et lagspill, og for at en trener skal kunne få laget til en taktikk og utmanøvrere motstanderen, er han avhengig av spiller som både skjønner det han sier, og gjennomfører det i løpet av kampen.
Mitt håp er at vi gjennom satsingen på HB og TB, beveger oss i den retningen.
For å være litt slem med egen spiller kan jeg trekke frem et eksempel på feil satsing av Sportsklubben. Selv om jeg fortsatt har et håp om at Brenne skal vise seg som den spilleren han kan være, er jeg redd for at han nettopp står frem som det tydeligste eksempelet på det jeg snakker om. Som noen sa på FFK-forumet da vi kjøpte han: "for å si det sånn, han veit han er god".
Det er mulig at jeg tar feil og at det er andre grunner til at han slitt, men jeg er redd manglende holdninger, ydmykhet og smartness er hoveddelen.
Ja til voksne spillere som gjør jobben sin ordentlig!
Da Sportsklubben ikke har alle pengene i verden til å handle de mest spektakulære spillerne, kan det etter min mening være mye å hente på å fokusere på spillere med holdning. Flere kapteinstyper om du vil. Spesielt nå som vi har en trener som faktisk har en plan, ser an spillets gang og som kan finne på å gjøre endringer underveis som ikke er tilfeldige. Vi har lenge satset på spillere som kjemper og aldri gir opp, og det er bra. Men i tillegg til dette trenger vi flere av de som skjønner når de skal kjempe og når de skal avvente.
Jeg mener at store deler av Rosenborgs suksess var tuftet på sånne spillere, ispedd enkelte unntak med ekstremferdigheter. Litt på samme måte som Fergusons tidligere elever viser seg å være trenerkapasiteter hele bunten, har Eggens disipler også gjort tingene sine brukbart etter karrieren. For å si det sånn, verken Runar Normann, Raymond Kvisvik eller Charlie Miller hadde fått plass i Rosenborg under Eggen.
Med mindre spillere har ekstreme ferdigheter, eller tydelig spisskompetanse vi mangler, mener jeg at det er bedre å sikte etter spillere med hodet på plass, heller enn noen som kanskje kan dra av en mann i tide og utide. Grunnen til at enkelte ikke klarer å verdsette legenden Gilbert er sånn jeg ser det, nettopp fordi hans sterkeste fotballkvaliteter ligger i hodet. Han vet hvor ballene kommer og hvordan han skal sette dem i mål. Han skjønner også å få flyt i spillet med gode pasninger og beveger seg riktig. Hadde Gilbert vært rask og kjempesterk hadde han spilt i en mye, mye større klubb.
Spesielt når det gjelder satsingen på unge synes jeg det er viktig å finne spillere med modne kvaliteter. Lagspillere som hater å tape, og som ikke er så opptatt av å finte bort alle på trening. De sistnevnte visner ofte bort på samme måte som dominobrikker faller når de er stablet riktig. Til og med et talent som Zlatan har brukt tid på å bli en fantastisk spiller på grunn av mangende omløp øverst (men sånne unntak må selvfølgelig vurderes).
Fotball er et lagspill, og for at en trener skal kunne få laget til en taktikk og utmanøvrere motstanderen, er han avhengig av spiller som både skjønner det han sier, og gjennomfører det i løpet av kampen.
Mitt håp er at vi gjennom satsingen på HB og TB, beveger oss i den retningen.
For å være litt slem med egen spiller kan jeg trekke frem et eksempel på feil satsing av Sportsklubben. Selv om jeg fortsatt har et håp om at Brenne skal vise seg som den spilleren han kan være, er jeg redd for at han nettopp står frem som det tydeligste eksempelet på det jeg snakker om. Som noen sa på FFK-forumet da vi kjøpte han: "for å si det sånn, han veit han er god".
Det er mulig at jeg tar feil og at det er andre grunner til at han slitt, men jeg er redd manglende holdninger, ydmykhet og smartness er hoveddelen.
Ja til voksne spillere som gjør jobben sin ordentlig!
Kommentar