Tweet
UØNSKET I NORGE
Alassane Diomandes høyeste ønske er å spille fotball for LSK. Etter Norges Fotballforbunds vedtak i sist fredag, er han uønsket på norske fotballbaner.
NEDTUR: Etter en oppløftende treningsleir med LSK kan det bli nedtur både for Allasane Diamonde og LSK – om NFFs vedtak om nekt av spilletillatelse blir stående. FOTO: GORM KALLESTAD, SCANPIX
Av: KOMMENTAR Per Kristian Torvik journalist i Romerikes Blad
LA MANGA
NFF har bestemt at spillere fra alle kontinenter må ha spilt a-landskamper, vært med i Champions League i sin verdensdel eller spilt i en av de store ligaene i Europa.
Alassane Diomande har spilt U17-VM for Elfenbenskysten og spiller nå på U21-landslaget. Han var på Åråsen i oktober, og viste så lovende takter at han ble bedt med på klubbens treningsleir på La Manga.
Forbundet ser ut til å ro seg i land med å inkludere alle kontinenter i sitt forbud. Men alle skjønner jo at hovedgrunnen er, at de vil stoppe importen av unge afrikanske spillere på jakt etter et sportslig og økonomisk eventyr, og som ser fotball som sin vei ut av fattigdom og elendighet.
Uten sidestykke
Egentlig er det Mikel-saken og Lyn det handler om. Den er en sak uten sidestykke i europeisk fotball, som ikke lukter særlig godt. I den forbindelse har heller ikke NFF kommet særlig heldig ut:
Forbundet ga John Obi Mikel tillatelse til å spille fotball i Norge fordi han skulle gå på Lyns fotballgymnas (NTG). Problemet var at gutten ikke var 18 år da han fikk oppholdstillatelse, noe som er ulovlig ifølge FIFA.
NTG har fått penger for skolegangen, muligens fra Chelsea eller agenter – uten at Mikel var særlig mye å se i klasserommet.
Det er forståelig at det topper seg med bekymringer når agent John Shittu overvåker Mikel og to andre nigerianere 24 timer i døgnet, mens Morgan Andersen i Lyn uttaler seg i hytt og vær om saken, og proffagent Rune Hauge lurer i kulissene.
Når den unge nigerianeren er blitt midtpunkt i en strid mellom Manchester United, som skrev kontrakt med ham, og Chelsea, som mener at de har rettighetene til ham, er det plutselig blitt en internasjonal affære.
Mister drømmen
Mikel-saken er så spesiell at den ikke kan sammenlignes med noe annet. Han er så god, at her er det klubber som vil tjene penger på ham, og agenter som har lyst til å stikke sine lange finger ned i lønningsposen hans.
Men er det dermed rettferdig at Alassane Diamonde, og andre unge afrikanere, skal lide fordi fotballedere har mistet grepet på saken? Selv reagerte jeg da han ankom sammen med en annen afrikaner til trening på Åråsen, barbeint med slippers på godt norsk slapseføre. Men det ordnet seg naturligvis ganske kjapt med sko og sokker.
I dag har Alassane funnet seg til rette med sine nye venner. Han ser mulighet til å oppnå sin store drøm – å få komme til Europa og spille fotball.
Greier han det, vil ha være i stand til å livnære fra 30 til 50 lutfattige slektninger i Elfenbenskysten. Han vil være deres helt for all tid. Blir han god nok, kan han utvikle seg til en storspiller og bli solgt til en av de store ligaene.
Kan det være noe poeng i å stoppe ham i hans drøm om å bli proff i Europa?
Burde ikke heller myndighetene og NFF oppfordre norske klubber til å hente unge afrikanere fra fattige land og gi dem en sjanse til å få et bedre liv?
Full stopp
Blir vedtaket stående, er det full stopp i utenlandske spillere inn til Norge. Ingen, selv ikke Rosenborg, vil ha mulighet til å konkurrere om a-landslagsspillere fra de afrikanske landene. Prisen for landslagsspillere fra Kamerun og Elfenbenskysten ligger på 70-80 millioner. Resten blir stoppet ved grensen.
Unge, lovende spillere som spiller aldersbestemt fotball for sine afrikanske land, vil ikke ha lov til å spille i Norge. Isteden vil de fylle opp spillerstallene i svenske og danske klubber, der agenter vil rette inn sitt arbeid fra nå av, med de konsekvenser det får for underholdningsverdien av norsk fotball.
Spørsmålet er om styret i Norges Fotballforbund er sikre på at de vet hva de har vedtatt.
Kommentar