Tweet
En diamant er karbon som har vært utsatt for og kan motstå høyt press og dermed er meget kompakt.
Flere kommentarer om kommentatorene hittil har satt Nils Johan på toppen som den faglig sterkeste og mest innsiktsfulle. I de to siste kampene Fugla har spilt (Start hjemme, Kypros-eide/sponsede "Hafslund" borte) har han trukket fram et par vesentlige poenger ved Röslers formasjon og taktikk jeg synes det er verdt å understreke. Noen synes kanskje jeg gnåler litt for mye på min kjepphest om hvor kompakt Rösler spiller, men jeg synes fortsatt dette er et undervurdert element.
I går nevnte Semb at Rekdal nå spilte mye likt Röslers formasjon, med 4-4-2, diamant på midten, og en stor (Flo) og en "rask" (dos Santos) spiller på topp. Dels er vel dette inspirert av Rösler, dels for direkte å demme opp for våre enkeltspillere: Skiri mot Sundgot, Grindheim mot Søgård (fordel Fugla i begge dueller, stort sett). La gå at spissene, og særlig dos Santos, for det meste var i offside, og ikke fikk til veldig mye. Sembs kommentar var at det er vanskelig å spille diamant, og at Rekdals "lag" ikke mestra dette, blant annet fordi Rekdal ikke har trent denne formasjonen særlig mye, ettersom han (mener jeg) gjennom en årrekke har veksla for mye både på spillere og formasjoner for å spille taktisk i hver eneste kamp, og derfor også mangler et noenlunde fast spille- og særlig angrepsmønster.
Sembs poeng her var at en diamant MÅ være kompakt med de andre lagdelene, ellers gir den for store rom både i lengderetning og på sidene (og dette klarte ikke Rekdals spillere i går). Som jeg har kommentert før er Röslers taktikk derfor ekstra avhengig av spillere som har fart, bevegelse og kondisjon. Og det har vi.
Sembs andre kommentar kom i kampen mot Start, og, som en god spåmann, like før Riises matchvinnerskåring. Den gikk på hvor flinke Fugla var til å få både tre og fire spillere (begge spissene, oftest pluss en sentral midtbanespiller og en kant) inn i seksten når en kom til innlegg fra kantene. Også dette henger sammen med kompakt spill (og fart og god bevegelse): Henger midtbanen og spissene ikke sammen, blir det for stor avstand, og en rekker ikke å få fler enn spissene inne i feltet.
Det er ikke noe veldig originalt i dette, de fleste lag prøver å spille kompakt (uten "sprekk i laget" eller "for stor avstand mellom lagdelene"), og naturligvis å få flest mulig spillere inn i motstanderens straffefelt. Poenget mitt er hvordan ulike deler av Röslers formasjon og taktikk henger sammen for å få til dette, som jeg synes Semb har vært flink til å få fram. (Bare han nå ikke "avslører" for mye - men når jeg ser hvem som kan bli tippeligatrenere og hva eller hvor lite de oppfatter og lærer (stikkord: Otto Ulseth) er jeg ikke så veldig redd for det.)
Et annet moment, som jeg lar ligge denne gangen, er laguttak og balansen mellom ulike typer spillere med en slik formasjon med ekstra vekt på kompakt spill.
Ellers er jeg litt urolig (som alltid, for et eller annet) for svak effektivitet i går, og har puls i 190 når Rösler rir på en ettmålsledelse. Men det gikk jo bra, og jeg regner med at snart er det Occean (eller Sundgot, eller Myklebust) som er like heit som Mifsud var i går. Vi har mange å ta av og veksle mellom. Totalt sett hittil i år har effektiviteten vært akseptabel, og den vil alltid svinge litt fra kamp til kamp.
gilbert
Flere kommentarer om kommentatorene hittil har satt Nils Johan på toppen som den faglig sterkeste og mest innsiktsfulle. I de to siste kampene Fugla har spilt (Start hjemme, Kypros-eide/sponsede "Hafslund" borte) har han trukket fram et par vesentlige poenger ved Röslers formasjon og taktikk jeg synes det er verdt å understreke. Noen synes kanskje jeg gnåler litt for mye på min kjepphest om hvor kompakt Rösler spiller, men jeg synes fortsatt dette er et undervurdert element.
I går nevnte Semb at Rekdal nå spilte mye likt Röslers formasjon, med 4-4-2, diamant på midten, og en stor (Flo) og en "rask" (dos Santos) spiller på topp. Dels er vel dette inspirert av Rösler, dels for direkte å demme opp for våre enkeltspillere: Skiri mot Sundgot, Grindheim mot Søgård (fordel Fugla i begge dueller, stort sett). La gå at spissene, og særlig dos Santos, for det meste var i offside, og ikke fikk til veldig mye. Sembs kommentar var at det er vanskelig å spille diamant, og at Rekdals "lag" ikke mestra dette, blant annet fordi Rekdal ikke har trent denne formasjonen særlig mye, ettersom han (mener jeg) gjennom en årrekke har veksla for mye både på spillere og formasjoner for å spille taktisk i hver eneste kamp, og derfor også mangler et noenlunde fast spille- og særlig angrepsmønster.
Sembs poeng her var at en diamant MÅ være kompakt med de andre lagdelene, ellers gir den for store rom både i lengderetning og på sidene (og dette klarte ikke Rekdals spillere i går). Som jeg har kommentert før er Röslers taktikk derfor ekstra avhengig av spillere som har fart, bevegelse og kondisjon. Og det har vi.
Sembs andre kommentar kom i kampen mot Start, og, som en god spåmann, like før Riises matchvinnerskåring. Den gikk på hvor flinke Fugla var til å få både tre og fire spillere (begge spissene, oftest pluss en sentral midtbanespiller og en kant) inn i seksten når en kom til innlegg fra kantene. Også dette henger sammen med kompakt spill (og fart og god bevegelse): Henger midtbanen og spissene ikke sammen, blir det for stor avstand, og en rekker ikke å få fler enn spissene inne i feltet.
Det er ikke noe veldig originalt i dette, de fleste lag prøver å spille kompakt (uten "sprekk i laget" eller "for stor avstand mellom lagdelene"), og naturligvis å få flest mulig spillere inn i motstanderens straffefelt. Poenget mitt er hvordan ulike deler av Röslers formasjon og taktikk henger sammen for å få til dette, som jeg synes Semb har vært flink til å få fram. (Bare han nå ikke "avslører" for mye - men når jeg ser hvem som kan bli tippeligatrenere og hva eller hvor lite de oppfatter og lærer (stikkord: Otto Ulseth) er jeg ikke så veldig redd for det.)
Et annet moment, som jeg lar ligge denne gangen, er laguttak og balansen mellom ulike typer spillere med en slik formasjon med ekstra vekt på kompakt spill.
Ellers er jeg litt urolig (som alltid, for et eller annet) for svak effektivitet i går, og har puls i 190 når Rösler rir på en ettmålsledelse. Men det gikk jo bra, og jeg regner med at snart er det Occean (eller Sundgot, eller Myklebust) som er like heit som Mifsud var i går. Vi har mange å ta av og veksle mellom. Totalt sett hittil i år har effektiviteten vært akseptabel, og den vil alltid svinge litt fra kamp til kamp.
gilbert
Kommentar