Tweet
Siden jeg var en av de rundt 40 tilskuerne i gult og svart som hadde tatt turen ned (eller "nedturen") til Luxembourg tidligere i uka, tillater jeg meg, kanskje noe frekt, å starte en egen tråd med disse refleksjonene over hva som har skjedd i denne og de seineste kampene:
Etter fotballferien har mye helt tydelig gått skeis med Fuglas spill, selv om vi har regulært tapt ”bare” for et amatørlag fra landsbyen Bascherage. I de fleste kampene har vi spilt brukbart i forsvar, men oftest ikke skapt særlig mye framover. I seriekampen hjemme mot Odd skapte vi derimot ganske mye framover, ikke bare i de ti første meget gode minuttene, men mesteparten av førsteomgang, og med litt hell og bedre effektivitet kunne vi hatt to-tre mål til pause. Jeg sier ikke ”leda 2-0 eller 3-0”, fordi vi samtidig, også i førsteomgang, ikke bare i andre, slapp Odd til bakover aldeles for lett, både på et par dødballer, men også i raske kontringer, noe som altså bare ble verre i andre omgang.
Det svikter altså både forover og bakover, og både i førsteomgangene og i noen kamper i andreomgangene. I den uovertruffent flaueste forestillinga jeg noen gang, gjennom ganske mange år, har sett av et Fugla-lag, på Stade Josy Barthel, var det igjen framover det var spesielt mangelfullt. De som har etterlyst innleggsføtter på vingene fikk nå, noe overraskende for meg, viljen sin, på begge sider samtidig, med Pål på venstre og Karim på høyre. Jeg må innrømme (og dette er ikke etterpåkloskap, jeg har vitner…) at jeg var meget spent på - nei: skeptisk - nei : UROLIG for hvordan det skulle gå. Karim har, bortsett fra et og annet innlegg eller dødballegg, vist lite på trening og enda mindre i andrelagskampene som tilsa at han burde få tillit. Pål er, tross et lite oppsving i RL i fjor høst, sannsynligvis ikke lenger verken rask nok, god nok eller kamperfaren nok for Fuglas første-11’er fra start. Selv ikke mot Käerjeng, nå som vi burde ha innsett alvoret alt etter hjemmekampen.
De første seksti minuttene, før baklengsmålet og våre to altfor seine bytter, var som alle har forstått trøstesløse. At Käerjeng legger seg lavt i 6-3-1 med to mann på en ensom Occean samt har en keeper som er relativt god på høye baller, det var å vente etter hjemmekampen. At de også blir skada i mange minutter for hver liten dult de får, og at dommeren ikke får dem ut av banen og lar dem vente alle de gangene de ble liggende, og heller ikke legger til mer enn fire minutter, som ærlig talt kunne vært 10 minutter, er fortærende ergerlig, men noe et profesjonelt lag må håndtere. Det samme gjelder alle de feilaktige offside-avblåsningene vi ble ramma av, som igjen er fortærende, men et fact-of-life vi skal mestre.
Innsatsen fra spillerne så ut til å være prega av en merkelig kombinasjon av høye skuldre, likevel fortsatt noe undervurdering, og en tendens vi ofte ser på andrelaget, der en detter ned på motstanderens nivå og tempo (som jo er hovedpoenget, foruten å hale ut tida og få mest mulig hvile, ved å være ”skada” i flere minutter for hver duell). Men vi skal likevel ikke tape flere mann-mot-mann dueller enn vi vinner ! Mot et lag av amatører ! Keeper, Steffi, Råner’n og til dels Occean og Riise gjorde litt bedre innsats enn en del andre. Trenerteamet SKAL gjøre en bedre jobb fra benken enn i denne kampen: Byttene skulle - minst - vært gjort til pause. Det ble mer trøkk etter baklengsmålet og byttene, og med en normalt god dommertrio kunne vi faktisk fått et utlikningsmål, men totalt sett ville kampen vært nesten like pinlig med 1-1 og avansement. Fra benken skal en se og korrigere at lange baller opp mot eller innlegg til Occean ikke førte til noe annet enn keepermat enten direkte eller fra Occean. Med to høye spisser, og med Sundgot som møtende spiss som la tilbake, ble Käerjeng overraska og fant ikke noe forsvar. Dette laget burde starta – igjen, ikke noe etterpåklokskap fra min side.
Det denne kampen viste eller bekrefta mer generelt er er etter mitt syn tre ting:
For det første at Nordlies omlegging fra 4-4-2 til 4-3-3 ennå ikke sitter, og at vi på sett og vis faller mellom to stoler når vi ikke spiller verken det ene eller det andre.
For det andre, at stallen er for tynn, og feil sammensatt for 4-3-3, uten tre av våre beste spillere i fjor: Koren, Mifsud og Wehrman. I de første kampene i år fylte kombinasjonen Riise og Myklebust tomrommet etter de to første. Men etter Myklebusts skade har han ikke vært i samme form, eller skada på nytt, og uten Myklebust i form har vi ingen – ingen – som truer motstanderens bakrom. Essediri er et klart feilkjøp, noe klubben også har innsett. Foreløpig, og nå er vi over halvveis i serien, har Simen Brenne på ingen måte levd opp til forventningene, og fyller ikke en gang én av Korens eminente fotballsko. Espen Søgård, som ikke har klippekort som indreløper, har bidratt med like mange mål og like mye initiativ framover, for ikke å snakke om innsatsen over alt på banen.
For det tredje, noe Fugla har slitt med i flere år, og nå må gjøre noe med: Vi mangler en sjef, og noen nestsjefer, som tar tak når det gjelder. ”Samhandling” snakker alle om, også Nordlie. Det betyr blant annet kommunikasjon – som ikke minst er Å PRATE, eventuelt kjefte. Et hovedproblem her er at sentrallinja vår nå, Heinz – Kippe – Kiko – Occean, ikke har en eneste ”sjef” som prater og kjefter, de er alle "beskjedne" og ikke "pratmakere", noe som her er en svakhet. (De snakker dessuten tysk, norsk, fransk og fransk.) Av kandidater til sentrallinja kjefter Otto mer enn Heinz, Pål Steffen mer enn Frode, Kiesenebner (visstnok) og Espen mer enn Kiko, og Arild mer enn Olivier, uten at jeg nødvendigvis vil bytte inn disse, men bare for å illustrere. Dette veit Nordlie godt, under Odd-kampen ropte han stadig på Frode Kippe for å vise ham ”prate”-tegnet, særlig når vi altfor lett ble pressa bakover og løpt over.
Kan vi gjøre noe med alt dette ? Visst kan vi det. Vi må i vår kollektive depresjon huske hva vi har å bygge på. Keeper (Heinz, og Otto) og forsvarsrekka er individuelt og som lagdel meget solid, Shane anses som TLs beste VB, ikke minst offensivt (selv om dette delvis, som tidligere år, viser hvor langt det er mellom gode venstrebacker i TL) og begge midtstopperne, spesielt Pål Steffen, avanserer nå ofte til midtstreken før pasningen kommer, noe vi sjelden så under tidligere trenere. Kiko og (spesielt ?) Kiesenebner har begge potensiale til å kunne gjøre den sentrale jobben bedre enn Wehrman, selv om savnet nå i overgangen er tydelig (og nå haster det). Bjørn Helge er en indreløper i toppklasse, og Søgård har (til min overraskelse og glede) vist at han også kan gjøre en god jobb der, kanskje også offensivt på høyrebacken. Vi må håpe og bør nesten kunne regne med at Simen Brenne snart finner formen og effektiviteten. Selv om jeg gjerne skulle hatt én eller to forsterkninger på vingene, så har Occean etter min vurdering utviklet seg betydelig (fra der han starta) på venstre ving, og en uskadd Myklebust i form kan spille på begge sider (dessverre ikke samtidig…), pluss at Riise også kan spille høyreving (med Espen, eller Kiko, eller Viktor, som høyre indreløper). Problemet i angrepsrekka er mangel på alternativer, selv om laget som helhet naturligvis blir noe styrka når de skadde spillerne, Eirik, Marius, Viktor og Tore Andreas, er tilbake.
Vi er ikke langt bak teten i serien, og cup’en er - som alltid - cup’en.
gilbert
Etter fotballferien har mye helt tydelig gått skeis med Fuglas spill, selv om vi har regulært tapt ”bare” for et amatørlag fra landsbyen Bascherage. I de fleste kampene har vi spilt brukbart i forsvar, men oftest ikke skapt særlig mye framover. I seriekampen hjemme mot Odd skapte vi derimot ganske mye framover, ikke bare i de ti første meget gode minuttene, men mesteparten av førsteomgang, og med litt hell og bedre effektivitet kunne vi hatt to-tre mål til pause. Jeg sier ikke ”leda 2-0 eller 3-0”, fordi vi samtidig, også i førsteomgang, ikke bare i andre, slapp Odd til bakover aldeles for lett, både på et par dødballer, men også i raske kontringer, noe som altså bare ble verre i andre omgang.
Det svikter altså både forover og bakover, og både i førsteomgangene og i noen kamper i andreomgangene. I den uovertruffent flaueste forestillinga jeg noen gang, gjennom ganske mange år, har sett av et Fugla-lag, på Stade Josy Barthel, var det igjen framover det var spesielt mangelfullt. De som har etterlyst innleggsføtter på vingene fikk nå, noe overraskende for meg, viljen sin, på begge sider samtidig, med Pål på venstre og Karim på høyre. Jeg må innrømme (og dette er ikke etterpåkloskap, jeg har vitner…) at jeg var meget spent på - nei: skeptisk - nei : UROLIG for hvordan det skulle gå. Karim har, bortsett fra et og annet innlegg eller dødballegg, vist lite på trening og enda mindre i andrelagskampene som tilsa at han burde få tillit. Pål er, tross et lite oppsving i RL i fjor høst, sannsynligvis ikke lenger verken rask nok, god nok eller kamperfaren nok for Fuglas første-11’er fra start. Selv ikke mot Käerjeng, nå som vi burde ha innsett alvoret alt etter hjemmekampen.
De første seksti minuttene, før baklengsmålet og våre to altfor seine bytter, var som alle har forstått trøstesløse. At Käerjeng legger seg lavt i 6-3-1 med to mann på en ensom Occean samt har en keeper som er relativt god på høye baller, det var å vente etter hjemmekampen. At de også blir skada i mange minutter for hver liten dult de får, og at dommeren ikke får dem ut av banen og lar dem vente alle de gangene de ble liggende, og heller ikke legger til mer enn fire minutter, som ærlig talt kunne vært 10 minutter, er fortærende ergerlig, men noe et profesjonelt lag må håndtere. Det samme gjelder alle de feilaktige offside-avblåsningene vi ble ramma av, som igjen er fortærende, men et fact-of-life vi skal mestre.
Innsatsen fra spillerne så ut til å være prega av en merkelig kombinasjon av høye skuldre, likevel fortsatt noe undervurdering, og en tendens vi ofte ser på andrelaget, der en detter ned på motstanderens nivå og tempo (som jo er hovedpoenget, foruten å hale ut tida og få mest mulig hvile, ved å være ”skada” i flere minutter for hver duell). Men vi skal likevel ikke tape flere mann-mot-mann dueller enn vi vinner ! Mot et lag av amatører ! Keeper, Steffi, Råner’n og til dels Occean og Riise gjorde litt bedre innsats enn en del andre. Trenerteamet SKAL gjøre en bedre jobb fra benken enn i denne kampen: Byttene skulle - minst - vært gjort til pause. Det ble mer trøkk etter baklengsmålet og byttene, og med en normalt god dommertrio kunne vi faktisk fått et utlikningsmål, men totalt sett ville kampen vært nesten like pinlig med 1-1 og avansement. Fra benken skal en se og korrigere at lange baller opp mot eller innlegg til Occean ikke førte til noe annet enn keepermat enten direkte eller fra Occean. Med to høye spisser, og med Sundgot som møtende spiss som la tilbake, ble Käerjeng overraska og fant ikke noe forsvar. Dette laget burde starta – igjen, ikke noe etterpåklokskap fra min side.
Det denne kampen viste eller bekrefta mer generelt er er etter mitt syn tre ting:
For det første at Nordlies omlegging fra 4-4-2 til 4-3-3 ennå ikke sitter, og at vi på sett og vis faller mellom to stoler når vi ikke spiller verken det ene eller det andre.
For det andre, at stallen er for tynn, og feil sammensatt for 4-3-3, uten tre av våre beste spillere i fjor: Koren, Mifsud og Wehrman. I de første kampene i år fylte kombinasjonen Riise og Myklebust tomrommet etter de to første. Men etter Myklebusts skade har han ikke vært i samme form, eller skada på nytt, og uten Myklebust i form har vi ingen – ingen – som truer motstanderens bakrom. Essediri er et klart feilkjøp, noe klubben også har innsett. Foreløpig, og nå er vi over halvveis i serien, har Simen Brenne på ingen måte levd opp til forventningene, og fyller ikke en gang én av Korens eminente fotballsko. Espen Søgård, som ikke har klippekort som indreløper, har bidratt med like mange mål og like mye initiativ framover, for ikke å snakke om innsatsen over alt på banen.
For det tredje, noe Fugla har slitt med i flere år, og nå må gjøre noe med: Vi mangler en sjef, og noen nestsjefer, som tar tak når det gjelder. ”Samhandling” snakker alle om, også Nordlie. Det betyr blant annet kommunikasjon – som ikke minst er Å PRATE, eventuelt kjefte. Et hovedproblem her er at sentrallinja vår nå, Heinz – Kippe – Kiko – Occean, ikke har en eneste ”sjef” som prater og kjefter, de er alle "beskjedne" og ikke "pratmakere", noe som her er en svakhet. (De snakker dessuten tysk, norsk, fransk og fransk.) Av kandidater til sentrallinja kjefter Otto mer enn Heinz, Pål Steffen mer enn Frode, Kiesenebner (visstnok) og Espen mer enn Kiko, og Arild mer enn Olivier, uten at jeg nødvendigvis vil bytte inn disse, men bare for å illustrere. Dette veit Nordlie godt, under Odd-kampen ropte han stadig på Frode Kippe for å vise ham ”prate”-tegnet, særlig når vi altfor lett ble pressa bakover og løpt over.
Kan vi gjøre noe med alt dette ? Visst kan vi det. Vi må i vår kollektive depresjon huske hva vi har å bygge på. Keeper (Heinz, og Otto) og forsvarsrekka er individuelt og som lagdel meget solid, Shane anses som TLs beste VB, ikke minst offensivt (selv om dette delvis, som tidligere år, viser hvor langt det er mellom gode venstrebacker i TL) og begge midtstopperne, spesielt Pål Steffen, avanserer nå ofte til midtstreken før pasningen kommer, noe vi sjelden så under tidligere trenere. Kiko og (spesielt ?) Kiesenebner har begge potensiale til å kunne gjøre den sentrale jobben bedre enn Wehrman, selv om savnet nå i overgangen er tydelig (og nå haster det). Bjørn Helge er en indreløper i toppklasse, og Søgård har (til min overraskelse og glede) vist at han også kan gjøre en god jobb der, kanskje også offensivt på høyrebacken. Vi må håpe og bør nesten kunne regne med at Simen Brenne snart finner formen og effektiviteten. Selv om jeg gjerne skulle hatt én eller to forsterkninger på vingene, så har Occean etter min vurdering utviklet seg betydelig (fra der han starta) på venstre ving, og en uskadd Myklebust i form kan spille på begge sider (dessverre ikke samtidig…), pluss at Riise også kan spille høyreving (med Espen, eller Kiko, eller Viktor, som høyre indreløper). Problemet i angrepsrekka er mangel på alternativer, selv om laget som helhet naturligvis blir noe styrka når de skadde spillerne, Eirik, Marius, Viktor og Tore Andreas, er tilbake.
Vi er ikke langt bak teten i serien, og cup’en er - som alltid - cup’en.
gilbert
Kommentar