Tweet
Puslespill med to ukjente
ÅRÅSEN :
En innendørsturnering i Tyskland har ingen betydning for hvordan LSK vil gjøre det i serien. Men som indremedisin fungerte Leipzig-turen som en positiv innsprøytning for spillerne.
LØFT: Michael Mifsud fikk et løft da han ble kåret til banens beste to dager i Tyskland. Nå må malteseren vise at han også kan lykkes ute. FOTO: PER KRISTIAN TORVIK
TENKER: Uwe Rösler er i tenkeboksen når det gjelder både lagoppstilling og formasjon. Slik det ser ut nå kan både Kasey Wehrman (t.v.) og Robert Koren får plass sentralt på midtbanen. FOTO: PER KRISTIAN TORVIK
Av: Per Kristian Torvik
KOMMENTAR
Michael Mifsud lyktes ikke de gangene han fikk sjansen i høst. I Tyskland ble han kåret til turneringens beste to ganger. Malteseren kom hjem med rettere rygg og større selvtillit enn da han dro.
Uwe Rösler og Gunnar Halle ser ut til å ha et godt grep på tingene – og drar nytte av sin erfaring som spillere. Fem dager har sveiset spillergruppa sammen.
Rösler har for lengst begynt å lete fram de rette brikkene for å sette sammen et best mulig lag til seriestart. Han håper på to solide forsterkninger, men mangler mer på å skape et topplag av dagens mannskap.
I første rekke ønsker han en offensiv midtbanespiller med målteft, som kan ta over etter Gylfi Einarsson. Islendingen rakk å score 12 seriemål og 7 i cupen før han gikk som Bosman-spiller i høst.
En giftig spiss står også høyt på lista. Håpet er at Per Berg finner en type som Odds Ollivier Occean under sitt opphold i USA.
Mangler
Skal LSK hente to spillere til, må de være så gode at de går rett inn og hever laget. Likevel er det for store mangler i stallen til å tro at det er mulig å hevde seg i toppen:
Frode Kippe og Pål Steffen Andresen er uten konkurranse som midtstoppere. Må en av dem stå over, er Rösler per i dag nødt til å sjonglere blant dem som er på banen. Anders Rambekk ligger i øyeblikket nærmest.
Kasey Wehrman, Robert Koren og Espen Søgård har det til felles at de scorer for lite mål. Uten en real forsterkning, er en av dem nødt til å ta det samme steget som Gylfi Einarsson gjorde i fjor.
På høyrekanten er Johan Petter Winsnes etter alt å dømme kun aktuell i 4-4-2. Velger Rösler 4-3-3, er Michael Mifsud den som kan fylle rollen best. Det er vanskelig å si at konkurransen er stor.
På venstresida har Pål Strand ingen reell konkurrent. I flere sesonger har det vist seg at LSK faller flere hakk når han ikke spiller – rett og slett fordi innleggene fra venstre sjelden kommer.
Magnus Powell har imponert Rösler i treningsarbeidet den siste måneden. Det kan i utgangspunktet igjen gjøre ham til den mest naturlig makkeren til Arild Sundgot. Men Uwe ønsker sannsynligvis to forskjellige spisser – i motsetning til Arne Erlandsen. Det kan bety at enten Sundgot eller Powell bli den ene spissen, Magnus Myklebust eller Mifsud den andre.
Det er grunn til å tvile på om det er den beste løsningen – om det ikke skulle dukke opp en Occean-type.
Forsterkning
Mest positivt til nå er Anders Rambekks inntreden i laget. Det hyggelige problemet er å viste hvor han vil gjøre mest nytte for seg. I utgangspunktet er han back til seriestart, mens han sannsynligvis er best som indreløper. I et eventuelt 4-3-3 system er han utlært etter å ha spilt det i Odd i mange sesonger.
Hvis Shane Stefanutto kan finne fram til taktene fra i fjor vår, blir nettopp mulighetene til å flytte Rambekk framover på banen større. Men heller ikke han har vist at han er den målscorere på midtbanen LSK er nødt til å ha. Det kan vise seg å bli det store problemet.
Gylfis 19 mål i serie og cup er det noen andre som er nødt til å gjøre – enten midtbanespillerne deler på dem eller en spesiell slår til.
Slik spillerstallen er i øyeblikket, må en eller helst flere av spillerne gjøre noe ekstraordinært. Å finne fram til den eller de rette blir en av Uwe Röslers store utfordringer.
ÅRÅSEN :
En innendørsturnering i Tyskland har ingen betydning for hvordan LSK vil gjøre det i serien. Men som indremedisin fungerte Leipzig-turen som en positiv innsprøytning for spillerne.
LØFT: Michael Mifsud fikk et løft da han ble kåret til banens beste to dager i Tyskland. Nå må malteseren vise at han også kan lykkes ute. FOTO: PER KRISTIAN TORVIK
TENKER: Uwe Rösler er i tenkeboksen når det gjelder både lagoppstilling og formasjon. Slik det ser ut nå kan både Kasey Wehrman (t.v.) og Robert Koren får plass sentralt på midtbanen. FOTO: PER KRISTIAN TORVIK
Av: Per Kristian Torvik
KOMMENTAR
Michael Mifsud lyktes ikke de gangene han fikk sjansen i høst. I Tyskland ble han kåret til turneringens beste to ganger. Malteseren kom hjem med rettere rygg og større selvtillit enn da han dro.
Uwe Rösler og Gunnar Halle ser ut til å ha et godt grep på tingene – og drar nytte av sin erfaring som spillere. Fem dager har sveiset spillergruppa sammen.
Rösler har for lengst begynt å lete fram de rette brikkene for å sette sammen et best mulig lag til seriestart. Han håper på to solide forsterkninger, men mangler mer på å skape et topplag av dagens mannskap.
I første rekke ønsker han en offensiv midtbanespiller med målteft, som kan ta over etter Gylfi Einarsson. Islendingen rakk å score 12 seriemål og 7 i cupen før han gikk som Bosman-spiller i høst.
En giftig spiss står også høyt på lista. Håpet er at Per Berg finner en type som Odds Ollivier Occean under sitt opphold i USA.
Mangler
Skal LSK hente to spillere til, må de være så gode at de går rett inn og hever laget. Likevel er det for store mangler i stallen til å tro at det er mulig å hevde seg i toppen:
Frode Kippe og Pål Steffen Andresen er uten konkurranse som midtstoppere. Må en av dem stå over, er Rösler per i dag nødt til å sjonglere blant dem som er på banen. Anders Rambekk ligger i øyeblikket nærmest.
Kasey Wehrman, Robert Koren og Espen Søgård har det til felles at de scorer for lite mål. Uten en real forsterkning, er en av dem nødt til å ta det samme steget som Gylfi Einarsson gjorde i fjor.
På høyrekanten er Johan Petter Winsnes etter alt å dømme kun aktuell i 4-4-2. Velger Rösler 4-3-3, er Michael Mifsud den som kan fylle rollen best. Det er vanskelig å si at konkurransen er stor.
På venstresida har Pål Strand ingen reell konkurrent. I flere sesonger har det vist seg at LSK faller flere hakk når han ikke spiller – rett og slett fordi innleggene fra venstre sjelden kommer.
Magnus Powell har imponert Rösler i treningsarbeidet den siste måneden. Det kan i utgangspunktet igjen gjøre ham til den mest naturlig makkeren til Arild Sundgot. Men Uwe ønsker sannsynligvis to forskjellige spisser – i motsetning til Arne Erlandsen. Det kan bety at enten Sundgot eller Powell bli den ene spissen, Magnus Myklebust eller Mifsud den andre.
Det er grunn til å tvile på om det er den beste løsningen – om det ikke skulle dukke opp en Occean-type.
Forsterkning
Mest positivt til nå er Anders Rambekks inntreden i laget. Det hyggelige problemet er å viste hvor han vil gjøre mest nytte for seg. I utgangspunktet er han back til seriestart, mens han sannsynligvis er best som indreløper. I et eventuelt 4-3-3 system er han utlært etter å ha spilt det i Odd i mange sesonger.
Hvis Shane Stefanutto kan finne fram til taktene fra i fjor vår, blir nettopp mulighetene til å flytte Rambekk framover på banen større. Men heller ikke han har vist at han er den målscorere på midtbanen LSK er nødt til å ha. Det kan vise seg å bli det store problemet.
Gylfis 19 mål i serie og cup er det noen andre som er nødt til å gjøre – enten midtbanespillerne deler på dem eller en spesiell slår til.
Slik spillerstallen er i øyeblikket, må en eller helst flere av spillerne gjøre noe ekstraordinært. Å finne fram til den eller de rette blir en av Uwe Röslers store utfordringer.
Kommentar