Landsdelsserien 1951 – 1952 var det nest øverste nivået i norsk herrefotball denne sesongen. Divisjonen besto av 54 lag fordelt på sju avdelinger. Dette var første sesong nivå 2 i norsk fotball gikk under navnet Landsdelsserien. LSKvant avdeling Østland Nordre og rykket opp til Hovedserien.
Historisk: Dette var tidenes første seriekamp på Åråsen stadion.
Utdrag fra Aftenposten 06.08.51: "Lillestrøm Sportsklubb slo Geithus 4-0 i Landsdelsserien i går. Det ble en vellykket serieåpning for hjemmelaget i dobbelt forstand. Det ble ikke bare en stor seier etter godt spill - riktignok for stor etter spillefordelingen og målchansene - men det flotte gressteppet på Sportsklubbens nye Åråsen stadion svarte til forventningene og er nok blant landets beste".
Akershus Arbeiderblad 06.08.51: "Stor og fortjent seir for Sportsklubben. Lillestrøm Sportsklubb 4 - Geithus 0". Kampen mellom Sportsklubben og Geithus som ble spilt på Åråsen i går var imøtesett med stor interesse. Vel 2000 tilskuere var møtt fram for å overvære Sportsklubbens første kamp i landsdelsserien, og ingen ble skuffet. Riktignok var banedekket glatt og vanskelig og hindret det helt gode spillet, men første omgang bød på godt variert angrepsspill og to pene scoringer. Det var Geithus som kom best i gang. Laget angrep raskt 3- 4 ganger på rad, men løperrekken avslørte seg snart som svært ineffektiv. Spillet gikk tvers over fra den ene vingen til den andre, og avslutningene var middelmådige. Bedre gikk det med hjemmelaget som etter hvert tilrev seg spillet. Sverre Borgersen skaffet sitt lag ledelsen i det 10. minutt ved et godt plassert skudd. Sportsklubben øket ledelsen i det 27. minutt ved Gunnar Arnesen etter corner fra høyre. Annen omgang ble ikke så velspilt. Et kraftig regnskyll la en demper på spillehumøret, og spillet ble for øvrig skjemmet av en rekke ulovlige tacklinger. Hjemmelaget øket ledelsen til 3-0 i det 10. minutt på straffespark innsatt av Sverre Borgersen og Gunnar Lund øket til 4-0 tretten minutter senere. Geithus hadde det meste av spillet mot slutten kampen. Angrepene var i de fleste tilfelle uten brodd og to av de beste sjanser laget hadde ble sørgelig misbrukt. Sluttresultatet 4-0 til hjemmelaget var derfor rettferdig. Geithus skuffet. Forsvaret var langt fra patent. Bottegard var med igjen på backplaasen, men han var helt ute av slag, og Sportsklubbens forwards kom forbausende lett igjennom av og til. Halvene var ordinære, og bortsett fra indre høyre og ytre venstre var det ingen i løperrekken som fremhevet seg. Sportsklubbens forsvar spite godt i går med Johnny Andersen på centerhalfplassen som den beste. Også Ivar Hansen og Svein Bergersen viste forståelsesfullt spil. I løperrekken var Gunnar Lund og Gunnar Arnesen de beste [1].
Merk: I følge Oppland Arbeiderblad var begge LSKs scoringer selvmål, se kampreferatet. LSK på sin side har kreditert Odd Karlsen og Åge Østnor for scoringene.
Oppland Arbeiderblad 20.08.51: "Lillestrøm - Gjøvik-Lyn 2-2. Lillestrøm fikk to sjølmål". "Interessen for Landsde1sserien er stor hos publikum, og spørsmålet foran helgens kamp på Gjøvik var om Lyn kunne ta poeng fra Lillestrøm. Det ble ett poeng, men burde blitt to. Lillestrøm åpnet med et pent angrep, men straks etter avla Lyn visitt hos Lillestrøm. Torgny Olsen satte meget pent en returball i nettet. Målet virket stimulerende på Lyn, og laget leverte virkelig bra fotball, mest takket være Odd Pettersens og Neegårds gode og energiske vinghalf-spill. Det var helt fortjent da Lyn økte til 2-0 ved Hammerseng etter Olsens gode forarbeid. Dette ble også omgangsresultatet. Like etter avspark i 2. omgang hadde Lillestrøm sin beste målsjanse i kampen, men uten resultat. Lyn tok over mer og mer av spillet etter hvert og lå stort sett over også i denne omgang, Desto mer meningsløst var det som hendte da en halv time av omgangen var gått. Lillestrøms y. høyre skjøt et skudd som ville ha gått utenfor, men i sin iver etter å avverge mål var Klausen så uheldig å beine ballen i eget nett. Snaut et minutt senere var Pott Karlsen offer for samme skjebne. En ball som så forholdsvis ufarlig ut, var han uheldig nok til å slå i bakken bak målstreken. Resten av omgangen spilte Lyn kraftig for å få igjen ledelsen uten å ha hell med seg. Torgny Olsen hadde et meget godt skudd som ble ypperlig reddet av Lillestrøms målmann. Med 2-2 ebbet kampen ut, et resultat som Lillestrøm har all grunn til å være fornøyd med. Lillestrøm hadde sine beste folk i det indre forsvar, hvor særlig h. back hadde en god 1.omgang. Mot slutten av kampen trakk han inntrykket noe ned med planløs mæling. Centerhalfen var påpasselig og lot ikke Bredesen slippe fri. Løperrekka besto av raske karer, men angrepene virket noe planløse. Det er mulig at laget spiller bedre i sine beste stunder. Gjøvik-Lyn leverte en av sine beste kamper av året, og at innsatsen ikke ga to poeng, må føres på uhellets konto. Størst framgang fra de seneste kamper fant vi hos Odd Pettersen, Torgny Olsen og Hammerseng. Oscar Undeli var ikke heldig i første omgang, men ble bedre etter pause. Bredesen ble skadet, men kampglad som han er ble ikke hans fravær av lang varighet. Hvis laget kan fortsette å spille som i går, vil det nok forsvare sin plass i serien. Fritz Amundsen betjente fløyta og var god. Linjemenn var Senstad fra Kapp og Odd Tangen fra Vardal [2].
Dette referatet ble gjengitt i Akershus Arbeiderblad 22.08.51.
Drammens Tidende 03.09.51: "Solberg- Lillestr. 0-2". Det ser fortsatt ut til at Solberg har vanskelig for å få samme slagkraft som laget hadde i sine høstkamper i fjor. Særlig er det merkbar forskjell på løperspillet, og en kan vel ikke sette all skylden på den ting at laget mangler sin «store» centerløper. Heller ikke Lillestrøm virket helt overbevisende tross seiren. Etter ca. 15 minutters spill tok Lillestrøm ledelsen ved y. v. Gunnar Lund, som var trukket inn i center og skjøt direkte på en pasning fra høyresiden. Solberg hadde i denne omgang en stor chanse ved y. v. Arnesen, som skjøt utenfor på en pen pasning. Det ble Lund som også i 2. omgang scoret for Lillestrøm. Han trakk inn i midten, fikk med seg ballen forbi senterhalf og scoret pent. Lillestrøm var spillemessig det beste laget og deres pasningsspill gikk ofte pent, men når de nærmet seg mål, hadde de for lett for å trekke inn i midten. Halfrekken spilte meget godt, og de klarte også på grunn av sin hurtighet å få tak i midtbanespillet. I løperrekken likte vi godt indreløperen Gunnar Arnesen, selv om han kanskje lå litt langt tilbake. Hos Solberg manglet det først og fremst at løperne lærer seg å skyte. Det blir for mye puslespill. I går kunne laget uten vanskeligheter scoret i hvert fall to ganger. De burde hatt ett poeng på presset i 2. omgang. I forsvaret var c.h. Johnny Andersen den beste, men begge sidehalfene spilte ujevnt. Dommer var Finn Bolstad, Skiold. og tilskuerantallet omlag 1500 [3].
Akershus Arbeiderblad 12.09.51 (siterte artikkelen i Fremtiden) "Drafn kjempet tappert - men Lillestrøm var best". Under denne titel finner vi nedenstående i «Fremtiden» om kampen Lillestrøm Sportsklubb - Drafn i landsdelserien i Drammen søndag. Kampen Drafn-Lillestrøm på Marienlyst ble et hardt og innbidt oppgjør. Ester en jevn 1. omgang, 1-1, rev Lillestrøm til seg spillet og lå så mye over i 2. omgang at 4-3 seiren var fortjent. Foruten de sju scoringene var kampen spekket med en rekke spennende situasjoner som skapte liv på tribunene. - Drafn tok ledelsen ved Lorang Corneliussen, som headet pent i mål etter hjørnespark. Lillestrøm utlignet ved s.f. Sv. Borgersen på straffespark. I 2. omgang satt Lillestrøm opp større fart, og Drafn ble truet over på defensiven. Merkelig nok var det Drafn som igjen tok ledelsen på et nærmest tilfeldig oppløp. Rolf Lunds energiske innsats ga belønning og ledelse 2-1. Lillestrøm kom stadig sterkere, og en vakker heading av i. h. Åge Østnor ga utligning. Noe senere tok de ledelsen ved h. ving Rolf Wahl. Drafn ga ikke tapt, og de maktet igjen å få stillingen lik ved Rolf Lund. Endelig scoret Lillestrøm seiersmålet ved s. f. Sv Borgersen, etter manges mening fra offsideposisjon. Hele Drafnforsvaret stoppet i hvert fall opp og ventet at dommeren skulle blåse av. Lillestrøm var et jevnt hurtig lag, uten svake punkter. Målmannen Kjell Mitsten viste spill av høy klasse og hadde særlig i 1. omgang flere fantomredninger fra kort hold. Ellers likte vi godt lagets to sidehalfer, energiske og konstruktive i spillet. - Trass i de fire mål var E. Rinker Drafns bestemann. Han ser imidlertid ut til å ha fått skrekk for å delta ute i feltet. Arne Karlsen var den sikreste ellers, men spiller vel hardt. Lasse Nilsen på h. ving var den beste i rekken, mens v.i. Rolf Lund viste særlig stor innsatsvilje. Olaf Hansen og Rolf Iversen (som kom, inn istedenfor Lolland, ble for sene og kom til kort i kampen om ballen. Sveinung Solberg, Asker, dømte. En del avblåsinger, hvor «synderen» fikk fordel, trakk helhetsinntrykket ned. 1239 bet. tilskuere var møtt fram [4].
Drammens Tidende 10.09.51: "Drafn viste tenner i går og kunne lett hatt uavgjort". "Om det går an å si det slik, så var det på samme tid både et fornøyd og et skuffet publikum som forlot Gressbanen i går etter kampen Drafn — Lillestrøm. Fornøyd fordi Drafn-guttene gjennom hele kampen viste en innsatsvilje og et gåpåhumør som det er lenge siden vi har sett, skuffet fordi guttene nærmest forærte gjestene begge poengene ved noen minutter før slutt å la 3-3 bli til 3-4 ved å markere en offside som dommeren ikke blåste for. Gjestenes center utnyttet det stillestående spillet til å sette ballen i nettet bak Rinker. Nå, kampen sett som helhet var det kanskje heller ikke noe å si på at gjestene vant. Lillestrøm har en velspillende løperrekke og halfs som forstår kunsten å tilrettelegge spillet for kjeden. I tillegg hertil hadde de en mann mellom stengene som var utrolig flink og som gjentagende ganger i går fikk anledning til å vise klasse ved en rekke fantomredninger, som må kvalifisere for større oppgaver. Backene derimot virket usikre og det var nok deres skyld at Drafn-spillerne så lett slapp igjennom og fikk den ene farlige chansen etter den andre. Drafnlaget viste, som nevnt i innledningen, en innsatsvilje som det er lenge siden vi har sett fra den kanten. Gjennom hele første omgang var farten på topp og de hadde like meget av spillet som gjestene og dertil flere opplagte chanser. Vi noterte et skudd av y. h. Lasse Nilsen etter tilbakespill fra center Olaf Hansen, som burde hatt en bedre skjebne. Bare tre minutter senere la Hansen en nydelig ball fram til i. v. Rolf Lund som brente løs fra kloss hold, men keeper avverget. Gjestene hadde også sine farlige chanser. I det tolvte minutt reddet h. b. Arne Carlsen ved fra knestående stilling på målstreken å nikke ballen ut. I det femtende minutt brente Lasse Nilsen av fra skrå vinkel, men ballen slo i stolpen. Endelig lyktes det for Drafn i det 22. minutt da Lorang headet ballen i mål etter corner fra høyre. Gleden ble imidlertid ikke av lang varighet da Drafns centerhalf pådro seg straffespark for ulovlig felling og stillingen var 1—1. Lorang noterte seg noen minutter før slutt for et elegant skudd, men målmannen reddet mesterlig. Drafn åpnet sterkt også i annen omgang og tok påny ledelsen etter ti minutters spill ved Rolf Lund. men etter hvert overtok gjestene og i den følgende periode så det mange ganger stygt ut ved Drafn-buret. En gang kom det tre skudd i rekkefølge. Første gang smalt ballen i stolpen, returballen fikk Rinker slått ut og ved det tredje forsøket gikk ballen hårfint utenfor. Drøye kvarteret ut i omgangen utlignet gjestene ved indre høyre og i det 30. minutt tok de ledelsen 3—2 ved ytre høyre. Drafn ga imidlertid ikke opp og jublen var stor da Rolf Lund påny nettet og skaffet balanse i regnskapet. Bare fem minutter før slutt fikk så gjestene seiersmålet. Drafnspillerne stoppet helt opp da de mente den fremstormende Lillestrømspiller var offside, og dermed lå ballen i nettet. Det var den gamle leksen om igjen, at man ikke må stoppe spillet så lenge dommerens fløyte ikke har gitt lyd. Det kunne nok være minussider å trekke fra ved Drafns spill i går også, men innsatsen var så helhjertet at vi skal la kritikken fare. Guttene gikk inn for kampen for fullt og vil de gjøre det samme i de resterende høstkamper kan det bli nye poeng å høste. Dommer var * Solberg og ca. 1700 tilskuere så kampen [5].
Akershus Arbeiderblad: 17.09.51: "Frigg heldigere enn Sportsklubben. Vant 2-1 på Åråsen lørdag". Det var elendige værforhold under seriekampen mellom Frigg og Sportsklubben lørdag. Åråsen vår såpeglatt, det regnet og en sjenerende vind gjorde sitt til å forsure situasjonen for såvel spillere som publikum. Noen velspilt kamp kunne det vanskelig bli under slike forhol, men det oppsto en rekke morsomme situasjoner som holdt humøret opp hos tilskuerne. Første omgang ble jevn. Sportsklubben kom ganske godt i gang allerede etter avspark, og Gunnar Lunds hurtighet skapte et par farlige situasjoner, men skuddene uteble. Frigg på sin side lå ikke under i banespille, også Oslo-lavet hadde vanskelig for å avslutte angrepene. I det 14 minutt kom imidlertid Sportsklubbens løperekke pent gjennom Frigg-forsvaret. Østnor og Gunnar Lund broderte seg fram til 5-meteren og det var G. Lund som sørget for ledelsen. Frigg utlignet imidlertid 18 minutter senere, og stillingen ved pause var 1-1. Annen omgang ble Sportsklubbens. Ballen beveget seg for det meste på Friggs banehalvdel, men det ble relativt få sjanser ut av alt slitet. Hjemmelaget spilte med Borgersen som tilbaketrukket centerforward, og de fire som skulle stå for for scoringene, ble for lette mot Friggs hårdtspillende forsvar. Skuddene uteble dessuten også i denne omgangen. Frigg satte inn en energisk sluttspurt det siste kvarteret, og i det 40. mninutt kom det avgjørende målet. Ytre høyre forserte seg flott forbi Sportsklubbens forsvar, la en tverrball inn i feltet hvor ytre venstre styrtet til og skjøt velplasert. Sportsklubben forsøkte å utligne i de siste minuttene, men Frigg trakk ned i forsvar og avverget stormloøet. Friggs seir var heldig for så vidt som laget hadde spilt annen violin gjennom to tredjedeler av siste halvtid, men tross alt er det jo målene som teller. Best hos Frigg var centerhalf og høyre back som spilte stort gjennom begge omganger. For øvrig festet vi oss ved indre venstre som var lagets mest energiske spiller. Hennum derimot var bare en skygge av seg selv. Sportsklubben har lagt om sin spillemåte. Laget spiller med indreløperne fremskutt, mens centerforward ligger tilbake som en tilretteleggende faktor. Etter vår oppfatning passer taktikken mindre godt for det materiell som Sportsklubben har til rådighet. Sverre Borgersen kom pent fra kampen, men hverken Gunnar Arnsesen eller Østnor er i besittelse av de egenskaper som kreves for fullt å gjennomføre systemet. Det var alt for liten tyngde l løperrekken lørdag, fordi Gunnar Arnesen passer dårlig for de oppgaver systemet innebærer. Svein Bergersen viste godt spill på halfplassen, mens Ivar Hansens spill ble skjemmet av upresise avleveringer. I forsvaret var Ivar Kristiansen den beste sammen med Hans Hansen. Kjell Lund laget lange raider opp i Friggs forsvar og blottet hele feltet på sin banehalvdel. Det var ikke hans skyld at Frigg ikke i større utstrekning dro nytte av hullet som oppsto" [6].
Tidlig "seriefinale". Før denne serierunden ledet Kapp avdelingen med to poeng foran LSK.
Akershus Arbeiderblad 24.09.51: "Sportsklubben spilte uavgjort mot Kapp. Men sportsklubben var nærmest seieren". Seriekampen mellom Sportsklubben og Kapp var imøtesett med stor interesse. Åråsens tribuner var fullt besatt, og publikum fikk full valuta for pengene. Kampen ble den beste som hittil er spilt på Åråsen, og ble et spennende og til dels velspilt derby hvor hjemmelaget hadde fortjent en knapp seir. Kapp åpnet best. Med indre venstre Sandsvold som primus motor skapte løperrekken en del gode sjanser, og i det 6. minutt tok laget ledelsen ved center forward satte som satte en retur fra Midtstein hårdt I nettet. Gjestene lå noe over også det neste kvarteret, men Sportsklubben viste glimtvis pent banespill. Mot slutten av første halvtid jevnet spillet seg, men hverken Kapp eller Sportsklubb klarte å score ytterligere før pause. Et stolpeskudd av Østnor i det 30. minutt stolpeskudd av Østnor hadde dog fortjent en bedre skjebne. I annen omgang lå Sportsklubben over. Laget utlignet i det 5. minutt ved Sverre Borgersen på en vakker heading, og Kapp ble etter hvert drevet fullstendig over på defensiven. Sportsklubben viste meget pent banespill i store perioder av omgangen, og et par gode langskudd satte spiss på forestillingen, men Kapps forsvar spilte kontant og godt, og målene uteble. Resultatet 1-1 var noe flatterende for Kapp, spillet tatt i betraktning, men sjansene var forholdsvis jevnt fordelt og Sportsklubbens avslutninger sto ikke i forhold til spillet for øvrig. Kapp hadde sine beste folk i indre venstre, centor forward, høyre back og center half. Sportsklubben stilte med Sverre Borgersen på indre venstre og Strøm på ytre høyre. Best på laget i går var, for å ta bakre rekke først, Ivar Kristiansen som lå et hode foran det ellers jevne forsvar. Ellers viste Ivar Hansen seg fra sin besto side med gode stopninger og velplaserte pasninger. I løperrekken var Sverre Borgersen og Gunnar Arnesen klart de beste, mens Strøm på vingen gjorde nytte for seg. Johan Bjørndahl, Haga dømte [7].
Akershus Arbeiderblad 08.10.51: "Sportsklubben - Sandaker 3-1. Hjemmelaget vant på sin gode første omgang". Sportsklubben og Sandaker ble spilt på Åråsen i går og endte med fortjent hjemmeseir. Det hersket på forhånd adskillig usikkerhet om utfallet. Sandaker måtte spille uten Ragnar Larsen, mens det på Lillestrømlaget var foretatt adskillige forandringer siden sist. Således stilte det med Jonny Andersen og Leif Olsen som sidehalves. Ivar Hansen spilte indre høyre med Rolf Wahl som sin ytterløper. Det ble hjemmelaget som åpnet best. Allerede etter 5 minutters spill hadde de gule og svarte en kjempesjanse da Borgersen var alene med keeper, men denne og centerhalf i fellesskap fikk avklaret situasjonen. 10 min. ut i omgang tok Sportsklubben ledelsen ved Borgersen. I en helt ufarlig situasjon slapp Sandakerkeeperen ballen foran benene til Borgersen, og denne hadde bare å putte ballen i buret. Oppildnet av målet tilrev hjemmelaget seg nå hele spillet. Resultatet uteble heller ikke. I det 17. min. scoret Borgersen igjen ved en nydelig heading etter godt forarbeid av Ivar Hansen. Annen omgang ble mer jevnspilt og spennende. Innsatsen var stor fra begge lagene, og spillet ble betydelig hardere enn i første halvtid. Dette gikk tydelig ut over spillets kvalitet, og omgangen bød da også på en rekke farlige situasjoner. Lagene hadde bare spilt 1 min. av omgangen da Sandakers keeper igjen slapp ballen foran Borgersen. Denne var imidlertid uheldig og la ballen for høyt. Få minutter etter var Wahl alene med keeper, men han reddet godt. Sandaker hadde også gode tilbud, og i det 20. min. reduserte laget til 2-1 etter corner. Osloguttene satte nå alt inn og presset jevnt. Imidlertid var guttene for ivrige, slik at de fleste hallene ble somlet bort. Midt i omgangen overtok Sportsklubben igjen og økte i det 41. min. ved Strøm til 3-1, etter at keeper hadde halvklart Ivar Hansens skudd, og det ble det endelige resultat. Det var tydelig i denne kampen at Oslolaget led under savnet av Ragnar Larsen. Laget var jevnt godt, men det manglet mannen til avslutningene. Foran mål viste rekken liten oppfinnsomhet og var i det hele ineffektiv. I forsvaret lå centerhalf hode foran backene. Halvene spilte også jevnt godt kampen igjennom. I løperekken likte vi center og indre høyre best. Ytre venstre var også rask og velspillende. Hos hjemmelaget var innertrioen de beste med Ivar Hansen litt foran de øvrige. På ytre venstre fikk Strøm svært lite til. Wahl på motsatt ving var arbeidsom, men mislyktes litt for ofte i avslutningene. Halvene brøt godt, men framleggene var ofte uten adresse. Dette gjaldt også det indre forsvaret der Ivar Kristiansen og Hans Hansen var gode stoppere. Keeper spilte jevnt godt. Dommeren, Johansen, Kjelsås [8].
Fugla på topp. Ajour med Kapp som spilte uavgjort 1-1 borte mot Frigg i den siste serierunden før vinterpausen. Begge lag med 12 poeng, men LSK med bedre målforskjell.
Drammens Tidende mener målene i første omgang kom etter henholdsvis 35 og 40 minutter. Fremtiden, se nedenfor, har oppgitt 20 og 25.
Fremtiden 15.10.51: "Heldig seier til Lillestrøm på Geithus" Resultatet Geithus-Lillestrøm 1-2 gir på ingen måte et riktig bilde av landsdelsseriekampen på Geithus i går. Det er ingen overdrivelse å si at hjemmelaget dominerte og burde hatt seiren. Geithus-guttene åpnet i stor fart og hadde flere opplagte målsjanser, men Lillestrøms keeper som spilte i stor stil, tok det som kom. Etter 20 minutters spill fikk Geithus frispark litt utenfor 16-meteren og Bjørn Skalstad la ballen i mål. Begeistringen hos hjemmepublikummet var selvsagt stor, men hvor lenge var Adam i Paradis. Fem minutter senere utlignet Lillestrøm. En Geithusspiller handset helt uforståelig inne i feltet, og de sammenstormende motspiller fikk puttet ballen i mål. Annen omgang artet seg stort sett som et press på Lillestrøms mål, men det var gjestene som scoret på et av de spredte oppløp 10 minutter ut i omgangen. Det er helt utrolig at et lag kan gå av banen med en seier etter å ha ligget så totalt på defensiven, men slik hender jo i blant, i fotball. Heldigvis gis det flere anledninger og neste sesong kan ennå bringe store forandringer på tabellen. På Geithus ser man fram til at Åge Olsen går inn på laget igjen, da denne gutten betyr svært mye for løperrekken. De beste i gårsdagens kamp var uten tvil Lillestrøms indre høyre Ivar Hansen og målmannen som ga sitt lag 2 poeng. Hos Geithus er det noen å rose og noen å rise, men ettersom det er sesongens siste oppgjør, lar vi alt passere i håp om at neste år vil by på det vi vet laget kan gi. Kampens utmerkede dommer var Harald Haugen fra Eiker" [9].
Akershus Arbeiderblad 05.05.52: Sportsklubben tok begge poengene. Sportsklubben 4 - Gjøvik-Lyn 1". Sportsklubben hadde ingen vanskelighet med å sikre seg begge poengene i seriekampen mot Gjøvik-Lyn på Åråsen i går. Sportsklubben 1å stort over gjennom begge omgangene, så spennende ble kampen aldri, men Sportsklubbens pene spill ga publikum valuta for pengene. Hjemmelaget tok ledelsen i det 10. min. ved Gunnar Lund som omsatte Sverre Borgersens korrekte innlegg i scoring, og det var bare uheld som hindret laget i å øke ledelsen i de neste minutter. Allikevel ble det Gjøvik-Lyn som noterte seg for neste mål innsatt på straffespark etter hands i straffefelt, men Gunnar Arnesen skaffet Sportsklubben ledelsen få minutter senere. I det 40. min. øket Leif Kristiansen til 3-1 for Sportsklubben etter å ha satt Lyns forsvar helt ut av spill. Annen omgang bød på fine scoringer. Også nå lå Sportsklubben over så vel teknisk som spillemessig, men Lyn trakk spillerne ned på egen banehalvdel og lettet derved forsvaret betraktelig. Ivar Hansen øket imidlertid ledelsen til 4-1 på et vakkert langskudd, og ikke lenge etter skjøt Gunnar Lund knallhårdt i tverrliggeren. Ballen skrudde ned i mål, men dommeren var dårlig plassert og lot spillet fortsette. Resten av omgangen fortonet seg som et ensidig press på Lyns mål, bare avbrudt av like spredte som ufarlige angrep fra gjestenes side. Sluttresultatet 4-1 kunne godt vært større. Lyns lag var svakt. Løperekken var primitiv, og de sjansene den fikk, skyldtes dårlig oppdekning i Sportsklubbens forsvar. Enkelte lyspunkter var det imidlertid. Venstre back viste utmerket spill og var sitt lags beste mann. Center-half spilte seg også pent fra kampen. Ellers så festet vi oss ved høyre half som arbeidet jevnt gjennom begge omganger. Gunnar Arnesen var Sportsklubbens beste spiller i går. Han tilrettela de fleste angrep og var teknisk overlegen. Også Svein Bergersen, Hans Hansen og Sverre Borgersen viste godt spill. Dommeren, Arvid Larsen, Spero var tydelig i vårform" [10].
Arbeiderbladet (Oslo) 12.05.52: "Svakt spill av Frigg. 0-1 mot Lillestrøm". "Her er det for tett! ropte en Frigg-gutt til medspillerne under kampen mot Lillestrøm på Ullevål i går. Og det var sikkert det mest treffende blant alt det Friggspillerne serverte hverandre av sannheter. I enkelte perioder spilte halfer og løpere slik som smågutta på løkka: Alle løp etter ballen og skulle være der ballen var. Selvsagt er en sånn form for energi å foretrekke for den slappe innsatsen viste i andre perioder. Det blir bare ikke spill av det. Friggs forsvar spilte imidlertid sikkert og godt med Finn Lund som bestemann. Bare en gang klarte Lillestrøm-laget å forsere Friggs forsvar. Ivar Hansen på høyre ving utnyttet rolig og klokt en tabbe i forsvaret og la ballen i mål. Dette var kampens eneste scoring selv om Lillestrøm stadig spilte seg godt fram til sjanser. Hele Lillestrøm-laget arbeidet i en god rytme med våkent blikk for kombinasjonene. Men den flyten over spillet som laget viste i fjor har det ennå ikke nådd fram til. Styrken ligger i samarbeidet mellom indreløperne og vinghalfene, mens senterløperen Sverre Borgersen knytter det hela sammen på midtbanen. Arne Riis, B 14, dømte og på tribunene var det 1100 tilskuere" [11].
Gunnar Arnesen sitt mål er i Akershus Arbeiderblad oppgitt til "i det 24 minutt". Svært trolig er dette en skrivefeil - og korrekt tidsangivelse er det 44. spilleminutt. Aftenposten skriver i sitt referat: "Lillestrøm fikk begge sine to mål før pause. Etter en halv times spill scoret ytre venstre Gunnar Lund fra kort hold og i slutten av omgangen plaserte Gunnar Arnesen et kanonskudd langt utenfor keepers rekkevidde". Drammens Tidende bifaller. "Før omgangen hadde laget øket til 2-0".
Akershus Arbeiderblad 19.05.52.: "God første omgang skaffet Sportsklubben 2 poeng. Svakt spill av Solberg, som tapte 2-0". Seriekampen mellom Sportsklubben og Solberg ble spilt på Åråsen i går, resulterte i seier for hjemmelaget som nå går mot hovedserien med stormskritt. Kampen mot Solberg, som hadde samlet "fullt hus" ble ikke av dem som vil huskes utover dagen. Riktignok viste Sportsklubben i første omgang periodevis riktig spill, og sjansene ble relativt godt utnyttet, men annen omgang ble nærmest kjedelig og avslørte en del svakheter hos hovedserieaspiranten. Sportsklubben åpnet godt. Kontaken mellom halvene og løperrekken var i orden, og med Sverre Borgersen som den tilretteleggende faktor forserte løperrekken seg flere ganger pent gjennom det bastante Solberg-forsvaret. Allikevel gikk det 35 min. før det røk hull på byllen. Da fikk Gunnar Lund en ønskeball på vingen etter klyngespill foran mal, og keeper hadde ingen sjanse på skuddet som kom. Solbergs lag hang dårlig sammen. Laget slet iherdig, men spillet virket tilfeldig og planløst. Det ble da heller ingen sjanser ut av de lange ballene inn i Sportsklubbens forsvarsfelt. Sportsklubben økte til 2-0 i det 24 minutt ved Gunnar Arnessen etter pent forarbeid av Ivar Hansen. I annen omgang øket vinden sterkt og får ta en del av skylden for det svake spillet som ble prestert. Sportsklubben glemte å holde ballen nede og forsvaret hadde en rekke brølere som kunne ha kostet scoring. Solberg, som spilte long-passing, klarte ikke å utnytte den fordel medvinden ga og til tider viste begge lag forbausende slette saker. Sportsklubben var tross alt toneangivende, og Solbergs keeper måtte til stadighet i aksjon, men det som gikk forut for skuddene, var svake greier. Solberg på sin side hadde et skudd på mål i annen omgang. Sportsklubbens seier var fortjent heller for liten enn for stor etter spillets fordeling. Årsaken til de få scoringer var imidlertid ganske åpenlys. Borgersen aktivitet og gode fordeling av ballen skal ikke undervurderes, men i går overdrev han sine vandringer. I annen omgang spilte han noe henimot half og spille måte gikk i aller høyeste grad utover løperrekkens effektivitet og slagkraft, særlig fordi indreløperne spilte ordinært. Skal Borgersen spille tilbaketrukken center, må indreløperne fylle tomrommet, ellers har systemet ingen verdi. Best på laget i går var center half Ivar Kristiansen, venstre half Svein Bergersen og indre venstre Gunnar Arnesen. For øvrig kom Rolf Wahl vanske pent fra sin debut på halfplassen. Han brøt godt, og når leveringene blir mere korrekte, kan Sportsklubben registrere nok en habil sidehalf. Solberg viste som nevnt svakt spill gjennom hele kampen. Det var ingen sammenheng i laget, og de lange pasningene lagene benyttet, passet dårlig under gårsdagens vanskelige forhold. Best på laget var center half, keeper og høyre back, som i annen halvtid nøytraliserte Gunnar Lund fullstendig"[12].
Merk: LSK-protokollen har ikke med Leif Kristiansen i sin startellever, men Arne Olsen. Ingen av de avisreferatene som er tilgjengelig har med sistnevnte spiller.
Akershus Arbeiderblad 26.05.52: "Sportsklubben vant i dårlig kamp. Sportsklubben 1 - Drafn 0". Alle som var gått til Aråsen lørdag i håpet om å se god fotball, ble dypt skuffet. Sportsklubben vant riktig nok. 1-0 ble resultatet og laget er dermed kommet nok et skritt nærmere hovedserien. Men med gårsdagens spill i erindringen fortoner H-serien seg som et fata morgana. Sportsklubben lå spillemessig over i første halvtid, uten at laget kom tilnærmelsesvis opp mot det beste vi har sett fra den kanten. Gunnar Lunds scoring i det 15. minutt, som skaffet hjemmelaget ledelsen og seiren, var en prestasjon som gledet enhver fotballentusiast, men senere bredte gråheten seg. Den eneste undskyldning lagene kan påberope seg, er at de sto dårlig til hverandre. Drafn spilte langpassing for øvrig ikke i ordets beste betydning. Ballen ble sparket opp i Sportsklubbens forsvarsfelt, og løperekken stormet etter. Alle mann slet som helter, og da drammenserne fysisk var sine motstandere overlegne, ble Sportsklubbens svake forsøk på småspill revet i stykker i fødselen. Når dertil kommer at Sportsklubben bare nyttet venstresiden i angrepet, ble løperrekken som regel stanset før den kom i skuddposisjon. Ivar Hansen kom riktignok forbi forsvarsmuren 5 min. før pause, men skuddet som ble avfyrt fra klar offside posisjon, gikk høyt over. Annen omgang ble heller dårligere enn bedre. Sportsklubben falt ut av stilen tidlig i omgangen. Laget gikk med på Drafns hesblesende tempo, og poleballer og upresise pasninger gikk som en rød tråd gjennom kampens siste halvdel. Scoringer ble det da heller ikke, og svært mange pustet lettet da dommeren blåste for full tid. Sportsklubbens forsvar arbeidet jevnt godt, men utspillene var for ofte høye, upresise poleballer som løperrekken hadde vanskelig for å få under kontroll. Så vel Svein Bergersen som Rolf Wahl slet jevnt kampen igjennom, men i annen omgang glemte de sin hovedoppgave: å tilrettelegge spillet. I løperrekken ble venstresiden for meget brukt. Tverrballer fra indreløperne til motsatt ving hørte til sjeldenhetene, og Ivar Hansen fikk således bare 4-5 pasninger i første omgang. Individuelt var Gunnar Arnesen best. Henry Eng som kom inn etter at Leif Kristiansen ble ødelagt, klarte ikke å hevde seg. Drafns lag besto av fysisk sterke spillere som forsøkte å dra fordel av kreftene. Forsvaret var lagets sterkeste del, med centerhalf som den beste. Ellers fremhevet ingen seg spesielt" [13].
Ren seriefinale på Toten hvor Kapp IF var presset til å vinne for å holde liv i drømmen om spill i Hovedserien. For LSK holdt det med ett poeng for å sikre opprykket.
Oppland Arbeiderblad 03.06.52: "Kapp - Lillestrøm 2-2". "Lillestrøm sikret seg retten til Hovedserien i «årets kamp» på Kapp i går. De trengte ett poeng, og det holdt så vidt. — Det hadde ikke vært noe å si på om Kapp hadde tatt begge poengene etter sin sterke 2. omgang, men angrepsrekken manglet synlig en mann som Sandvold til å fullføre et angrep. Kapp stilte også med reserve for R. Andresen. Helt fra Edv. Pedersen, Gjøa, satte kampen i gang — etter vår klokke 4 min. for tidlig — ble spillet ført i et stort tempo, og det oppsto straks nervepirrende situasjoner foran begge mål. Lillestrøm hadde kanskje de farligste sjansene. Men første omgang så ut til å bli målløs inntil i det 43. min. da Lillestrøms i. v. løper fram p& en stikkball og scorer. Minuttet etter øker y. h. til 2-0. Kapps forsvar sto ved anledningen stille, og ventet øyensynlig på dommerens avblåsing for offside. Men dommeren var plasert. Denne kalddusj for Kapp så ut til å ha motsatt virkning på guttene, for fra avspark i 2. omgang satte de opp en kolossal fart, og holdt den også omgangen ut. De ga sjelden Lillestrøms forsvar få sjansen til å puste ut, og etter et kvarter reduserer P. Fauchald, som var gått i senter, til 2-1. Løperrekken gikk fint sammen, godt understøttet av halfene. Etter 25 min. utlikner Engh med et vakkert skråskudd i vinkelen. Lillestrøm spiller nå med 8 mann i forsvar, og Kapp makter ikke å score seiersmålet trass i utallige sjanser. Kampannonnse i Oppland Arbeiderblad Lillestrøm var et jevnt godt lag, med keeper, .i v. og begge vingene som de beste. De to siste kunne kunsten å gå rett mot mål og de skapte det ofte broket for Kapps forsvar. Men skal laget kunne hevde seg blant de store gutta, må det nok til en bedre kondisjon. Vi vil framheve til Lillestromguttenes ros at de da det røynet som verst ikke henfalt til å spille ballen ut over sidelinjen, noe som så ofte blir brukt og misbrukt. På Kapplaget hadde Evang en stor dag. Venstresiden, Engh og Fauchald var også i godt slag. Halfene arbeidet godt, med c.h. Henry Thomassen som klippen. Han spilte kontant og sikkert og ga ikke Lillestrøms senter mange sjanser til å komme forbi. I Nordheim har Kapp fått en back av format, fram for alt er hans plasering prima. Hans makker på venstre bør ikke skape så mye unødig livsfarlig spill. Det var bra for Kapp at forseelsene ble begått utenfor straffefeltet. Hansen i mål var sto og pålitelig og kunne ikke avverge noen av målene. Sv. Thomassen, som erstattet Andresen på y. h., fant seg ikke til rette på plassen, og vi savnet stort Andresens sjanseskapende spill. Dommeren var god, og dempet alt tilløp til stygt spill. Det var kolossal tilstrømning av publikum, ca. 5500. — Vi takker Kapp Idrettsforening for god service. Nytt for dagen var et flott stadionur" [14].
Dessverre er ikke øvirge kampfakta tilgjengelig fra denne kampen
Aftenposten 09.06.52: "Sandaker - Lillestrøm 2-2". Sandaker og Lillestrøm spilte uavgjort 2-2 i Landsdelsserien på Ullevaal i går. Lillestrøm ydet omtrent det hva man hadde ventet som nybakt hovedserielag. På bakgrunn av dette kan det sies at Sandaker overgikk seg selv. Dette var da også nesten tilfellet. Det er i hvert fall en stund siden at Sandakerlag gjorde så god og helhjertet innsats. Til sine tider gikk kombinasjonene så det var en fryd. Særlig var y.h Per Knutsen farlig. Hans ballbehandling er prima. Også Knut Nilsen og Bjarne Wandaas var gode".
10.' 
