Seieren var meget fortjent. LSK hadde det meste av banespillet og dominerte stort, særlig i 2. omgang. Likevel var LSKs første mål svært omstridt. "Det var ikke fritt for at dommerens avgjørelse utløste en storm av protest på tribunen. Protesten gjaldt S. Borgersen som i offside-posisjon gikk inn i buret og tydelig demonstrerte at han var ute av spill. Da så I. Wahl fyrte av skuddet, så det ut som for oss om han sjenerte Brages keeper, slik at skuddet gikk i mål" (Akershus Arbeiderblad 10.08.53).
LSK til cupfinalen for første gang i klubbens historie.
350 LSK-supportere til stede i følge Akershus Arbeiderblad.
Fra Akershus Arbeiderblad 16.10.53
Akershus Arbeiderblad 12.10.53:"Fortjent finaleplass for Sportsklubben. Beseiret Ranheim 2-1 under vanskelig forhold. IVAR KRISTIANSEN LAGETS BESTE SPILLER". "Det var stor stemning på Lerkendal i går under semifinalen mellom Sportsklubben og Ranheim. Sely det grå været og regnbygene under kampen kunne ikke legge demper på idet trønderske publikum som gikk inn for sitt lag på en måte vi sjelden har sett maken til. Lillestrøm-publikumet som tellet hele 350 tilskuere, druknet fullstendig i massen, men lovet hverandre at de skulle ta revansj i finalekampen. Det hadde regnet de siste 14 dagene i Trondheim og Lerkendal stadion var et sørgelig skue. Banen minnet mest av alt om et potetjorde, og det var klart for alle før kampen tok til, at det ville være umulig å få til spill av klasse på et slikt banedekke. Like klart var det at fysikken ville ha stor betydning for utfallet av kampen. Det hersket stor spenning da dommeren Folke Baalstad kalte kapteinene sammen. Rolf Wahl tapte målvalget som for øvrig var ganske betydningsløst, og det var således Sportsklubben som satte spillet i gang for lagets første semifinale. Og det ble et hektisk og spennende oppgjør, full av dramatiske situasjoner og en helhjertet innsats fra begge lag. Sportsklubben fikk en heldig åpning av kampen. Etter bare ett minutts spill måtte Ranheim gi corner. Ivar Hansen la ballen høyt inn i feltet hvor den havnet ved motsatt målstolpe - keeper styrtet til for å klare opp, men ble hindret av venstrebacken, og Ivar Wahl som oppfattet situasjonen, styrtet til og satte ballen i nettet. Bedre kunne det ikke svære, og Sportsklubben var toneangivende de neste 10 minutter. Ranheim gikk tydelig inn for å riste Sportsklubben ut av sin karakteristiske spillestil, men forsøkene strandet til å begynne med. Men etter hvert jevnet spillet seg. Ranheims kontante forsvar drev spillet over på Sportsklubbens banehalvdel med hårde, lange pasninger som ble forfulgt av en innsatsvillig og typisk sterk løperrekke som satte alt inn på å score for enhver pris. Men teknikken sto ikke i forhold til innsatsen, og Ranheims angrep bar som oftest preg av et endeløst jag etter ballen. Spillemåten satte imidlertid Sportsklubbens forsvar på en hård prøve. Gang på gang brøt Ivar Kristiansen og hans drabanter stormløpet, som fullstendig rev opp Sportsklubbens forsøk på å spille spillet, og omgangen ble stort sett preget av Ranheims innsats. Allikevel kunne Sportsklubben godt ha øket forspranget på sine angrep. Gunnar Arnesen hadde sjansen i det 20. min., men var uheldig med avslutningen og Gunnar Lund hadde benet på ballen bare 5 minutter senere, da han ble stanset for offside. Omgangen gikk imidlertid ut uten flere scoringer. Men i annen omgang snudde heldet seg. Det så ut til at Ranheim hadde løpt av seg en del av overskuddet, og Sportsklubben fikk mere ro over spillet. Vingene ble bedre utnyttet, og angrepene gikk lett og flytende i lange perioder. Men Johan Saksvik var vanskelig å forsere, og Ranheim kan i første rekke takke ham for at resultatet ble så hederlig for laget. I det 10. minutt måtte han allikevel kapitulere. Ivar Wahl fikk ballen i midtbanefeltet, førte innover mot straffefeltet og trakk på seg venstrebacken. Gunnar Lund fikk fri posisjon og Wahls pasning var korrekt, Lund ga inn til Sverre Borgersen som lå påpasselig fremme og scoret sikkert med et velplassert skudd. Og nå så det bedre ut. Hele laget slapp seg mere løs, og spillemessig var de neste 10 minutter Sportsklubbens beste. Sjansene til scoring var imidlertid ikke så overveldende mange, men perioden ga spillerne en psykisk stimulans av stor betydning. Det virket jo også nokså urettferdig at det ble Ranheim som fikk det neste målet. Et tilsynelatende ufarlig angrep var årsaken til trøndernes scoring. Ballen havnet med et tilfeldig spark hos venstre half Jæger som fra 16-meteren lobbet ballen i nettet forbi den oppdekkende Hans Kristiansen. Scoringen utløste et brøl fra tribunen, og stimulert av medgangen og publikums begeistring gikk Ranheim inn i sluttspurten med fornyede krefter. Og nå ble Sportsklubbens forsvar satt på den alvorligste prøve. Ivar Kristiansen slet som en helt og backparet arbeidet systematisk. Da Ranheims angrep i tillegg var nokså hodeløse, klarte forsvaret påkjenningen. Løperrekken fikk liten støtte av halfene som helt gikk over på defensiven, men klarte allikevel å spille seg frem til sjanser som under vanlige omstendigheter burde gitt scoring. Men i de hektiske minuttene ble presisheten i avslutningene mindre, Gunnar Lunds skudd i det 28. min. hadde imidlertid fortjent å lykkes. Etter pen forsering kom han i fri posisjon og skjøt forbi keeper, men dessverre - ballen traff stolpen, og returen ble med fynn og klem besørget ut av faresonen. Påny angrep Sportsklub- ben, men Saksvik beholdt hodet kaldt og ryddet opp. Farten og spenningen tok på kreftene og Sportsklubbens overtak kom tydelig frem. Og det var bare en ublid skjebne som hindret lagets tredje scoring i kampen siste minutt da Ivar Hansen driblet seg fri av hele Ranheims forsvar, målmannen inklusiv, og han hadde bare å sett foten til. Gunnar Lund misoppfattet situasjonen, styrtet til for å hjelpe og skjøt over den åpne goalen. Man kan si at laget hadde råd til å kaste bort sjansen - kampen var allikevel slutt - men hele forspillet var så godt laget at situasjonen burde ha resultert i scoring. Sportsklubbens seier var fortjent og i det minste laget. 3-1 hadde gitt et bedre bilde av styrkeforholdet. Ranheim overrasket riktignok positivt, men laget maktet ikke å spille seg fram til sjansen. At kampen ikke ble så god som en hadde ønsket får banen ta den største delen av skylden for. Lillestrømguttene har imidlertid all grunn til å være stolte over innsatsen. Laget viste i annen omgang at de kunne vende spillet og at de maktet å tvinge sin stil igjennom og til overmål at de hadde kondisjon og krefter til å møte en så hårdtspillende motstander som Ranheim. Det ville være et skår i gleden for finalisten å peke på de mindre heldige spillere på laget. Vi nøyer oss med å fremheve det indre forsvaret med Ivar Kristiansen i spissen, som lagets sterkeste del i går. I løperrekken må Ivar Wahl fremheves. Hos Ranheim var Johan og Hans Saksvik de dominerende. Ellers kom centerforward best fra kampen. Dommeren Folke Baalstad dømte meget godt. Vi slutter oss til ordfører C. J. Hansen som i sin velkomsttale på Lillestrøm stasjon gratulerte guttene med seiren, og takket for innsatsen [1] og [2].
Vikings mestere: Peder Svendsen, Bjarne Kindervåg, Lauritz Abrhamsen, Kåre Bjørnsen, Edgar Falch, Victor Bergsten, Kåre Ingvaldsen, Rolf Bjørnsen, Karl Bøe, Hilmar Paulsen, Jan Ørke, Håkon Kindervåg.
Akershus Arbeiderblad 26.10.53:Sportsklubben tapte finalen, men tapte med heder. To heldige scoringer ga Viking seieren - «Det er de gule som spiller spillet,» sa Kong Haakon Det var så godt som fullt hus på Ullevål i går under finalen mellom Lillestrøm Sportsklubb og Viking, og en stor prosent av tilskuerne var fra Romerike. Og det var ingen skam å være romeriking i går. Det var i første rekke Sportsklubbguttene som laget det severdige i årets finale, og spillet tatt i betraktning ville det ikke ha vært urimelig om årets Norgesmesterskap var gått til Lillestrøm. Men lykken sto ikke bi denne gang. En rekke gode sjanser til tross tapte LilJestrømsguttene, men la oss slå fast at de tapte med heder. Viking vant målvalget som for øvrig ikke hadde noen betydning i går. Det var vindstille og oppholdsvær og for så vidt ideelle spilleforhold da kampen tok til. Banen var riktignok så glatt som den kunne være etter det langvarige regnværet, men det viste seg snart at begge lag fant seg godt til rette på det vanskelige banedekket -- ikke minst Sportsklubben som hadde de fleste og beste målsjansene i begge omganger. Viking åpnet best etter avspark. Et par raske angrep ble ført opp på vingene, men farlige situasjoner ble det ikke av noen av dem. Det varte ikke lenge før Sportsklubben fikk samlet seg til angrep, men de første 5 minutter var for opprevet og preget av nervøsitet. Men etter hvert kom begge lag i gang. Viking førte opp med typisk "longpassing" - Sportsklubben la an på småspillet, og stilen ble holdt. Vikings angrep var færre, men farligere i det første kvarteret, men også Sportsklubben notere seg for en rekke sjanser som godt kunne gitt resultat. Således hadde Gunnar Lund et ypperlig tilbud da kampen var ti minutter gammel. Ivar Wahl førte opp på høyresiden, la crossball til Gunnar Arnesen som headet velplassert til Gunnar Lund, han la foten til, men lå bakover i skuddøyeblikket og ballen gikk høyt over. I det 10 minutt gjentok historien seg. Da var hele rekken med i angrepet, men Vikings centerhalf Falck fikk satt foten til da Sverre Borgersen skulle gi ballen det forløsende spark. Viking noterte seg for sin første store sjanse i det 17. minutt, da centerforward kom helt igjennom, men han mislyktes fullstendig med skuddet som gikk til side for mål. Vikings første scoring kom i omgangens 24. minutt. Det var Kindervåg som var mannen for scoringen. Han fikk ballen i åpen posisjon på hjørnet av. 16-meteren og ingen på hele banen var i tvil om at han skulle skyte. Det gjorde han da også, og Hans Kristiansen i Sportsklubbmålet burde reddet lett. Men han gled da han startet på ballen som smatt over målstreken før Kristiansen nådde fram. Det var en kalddusj for Sportsklubbguttene. Målet var billig i ordets egentlige betydning, og det var påtagelig at motgangen tok på spillehumøret. Det stimulerte imidlertid Viking-spillerne til hardere innsats, og de siste 10 minutter av omgangen ble da også stort sett behersket av Stavanger-laget. Flere mål ble det imidlertid ikke før dommeren blåste for pause.
I annen omgang snudde bladet seg fullstendig. Sportsklubben tok hånd om spillet allerede fra avspark, og nå viste Lillestrømsguttene hva de virkelig er gode for. Viking ble spilt fullstendig rundt, og gang på gang var løperekken i farlig nærhet av goalen, men skuddene uteble eller de var ikke presise nok til å gi scoring. Således ble Sverre Borgersen spilt helt igjennom i omgangens første minutt etter flott kombinasjon på venstresiden. Gunnar Arnesen fikk ballen fra la til Gunnar Lund som passet hårfint inn i centrum hvor Sverre Borgersen sto godt plasert, Han skjøt direkte, men skuddet gikk hårfint til side for mål. Bare 3 minutter senere var Borgersen igjen fremme. Denne gang kom innlegget fra motsatt side, og Borgersen headet, men også denne gang hårfint til side. 1. rad fra venstre: Kjell Lund, Hans Kristiansen, John Johansen, Hans Hansen. 2. rad fra venstre: Odd Karlsen (Rosenlund), Rolf Wahl, Ivar Christiansen, Svein Bergersen, Odd Olsen. 3. rad fra venstre: Alf Martinsen (trener), Ivar Hansen, Ivar Wahl, Sverre Borgersen, Gunnar Arnesen, Gunnar Lund, Kjell Waaler. Gang på gang var Sportsklubbguttene fremme i god posisjon, og presset ble så stort etter hvert at Viking spilte med 9 mann i forsvaret. Men laget klarte å ri stormløpet av. Spillet jevnet seg delvis ut igjen uten at Sportsklubben klarte å bringe balanse i stillingen, men de gule og svarte beholdt taket på banespillet. Vikings spredte angrep var imidlertid ikke helt ufarlige, men Hans Kristiansen reddet det som kom. Helt til det 28. minutt var stillingen 1-0 til Viking, men da kom ytre høyre Ingvaldsen fri. Et høyt innlegg fra ytre venstre havnet i centrum, Ingvaldsen som var trukket inn, gikk opp og headet til side for Hans Kristiansen og i mål. Hele Sportsklubbforsvaret, keeperen iberegnet, sto som tilskuere ved anledningen. Det lot til at ingen for alvor trodde at det skulle bli mål ut av situasjonen.
Mange anså nå slaget for tapt, men Sportsklubbguttene ville noe annet. De satte i gang en veldig sluttoffensiv som satte Vikings forsvar på en alvorlig prøve. I det 35. minutt reduserte Sverre Borgersen til 2-1 på en nydelig heading og utligningen lå faktisk i luften. Men Viking trakk hele laget ned i denne perioden, og det lyktes å avverge flere scoringer. Sportsklubben tapte således sin første finale, men guttene skaffet seg 31 000 beundrere på sitt ypperlige spill. Det var synd at Sportsklubben ikke fikk noe ut av alle de gode sjanser laget spilte seg frem til, men når det først skulle tape, kunne nederlaget ikke vært hederligere. Laget som helhet gikk ypperlig sammen, og det er ingen tvil om at laget spillemessig lå et hode foran sine motstandere. Men det er jo målene som teller, og Vikings seier er uomtvistelig, Det var ingen egentlig svake punkter hos Sportsklubben i går. Riktignok satte Kjell Lund publikums nerver på hard prøve ved enkelte anledninger, men det gikk bra i de fleste tilfelle. Hans Kristiansen får ta skylden for i hvert fall ett av de målene som kom, men ellers kom forsvaret meget godt fra kampen. Hans Hansen var klart bestemann i den bakre skanse, men også Ivar Kristiansen laget en god kamp. Sidehalvene slet som vanlig godt. Rolf Wahl må få prisen som den mest arbeidssomme av de to, men Svein Bergersen var bedre som tilrettelegger i gårdsdagens kamp. Ivar Hansen var løperrekkens og lagets beste spiller. Han laget ren oppvisning i annen omgang, og så vel publikum som motspillerne ga seg over for ham da han herjet som verst. Det er i første rekke Vikings center half Edgar Falck som har æren av lagets seir. Han viste seg som en ypperlig stopper, var hurtig og hadde en egen evne til å tette lukene. Ellers var det bare Kindervåg og Ingvaldsen som fremhevet seg på det ellers jevne laget. Dommeren, Øivind Helgesen, Li-Ull, dømte til alles tilfredshet [3] og [4].
(str.)
