Romerikes Blad 28.04.75: Begge lag fornøyd med poengdeling i serieåpningen. Nervøst og spillemessig inqen stor fotballstart. "Det er et godt tegn at bare Lillestrøm av årets nykommere i 1. divisjon fikk med seg poeng denne helgen. Riktignok leverte ikke vi det helt store spillet i denne kampen" , sier Joar Hoff, Lillestrøms trener etter kampen mot Start. "Alle på laget gjennomførte kampen fysisk sett meget bra. Det var ingen enkel kamp, alt oppstusset omkring guttene de siste dagene virket inn. Banen var vanskelig og tok på kreftene. Det var derfor positivt å legge merke til at hele laget kjempet hett til slutt, selv om kreftene begynte å ta slutt. Jeg valgte å sette inn en uthvilt spiller de siste 20 minuttene, og det virket etter sin hensikt, vi kom mere med da, etter at Start hadde hatt taket på kampen etter sidebytte", mener Joar Hoff. Det var et skuffet publikum som forlot Åråsen. De ventet seier, men fikk se en målløs kamp som ikke hele tiden var like underholdende. Lillestrøm åpnet meget bra, men det tok ikke lange tiden før Start var fullt på høyde. Sør- lendingene hadde også i perioder sjanser, men det tok 35. minutter før vi kunne registrere det første Start-skuddet. Tom Lund, Trygve Christophersen, Leif Hansen og Bjørn Myhre hadde alle tilbud i denne perioden, men de fikk ikke mål. Rammen rundt kampen med underholdning var upåklagelig, enkelte episoder på banen hører ikke hjemme på en fotballbane. som da Starts Cay Ljosdal dyttet ned Lillestrømbacken Finn Bjerk. Dommer Willy Fjeldstad fulgte påpasselig med og var framme med det gule kortet. Kampen sett under ett får man også håpe at kommende 1. divisjonsoppgjør på Åråsen blir mer skuddfarlig. "Jeg hadde vel bare tre/fire skudd som kom mellom stengene, sa Håvard Larsen, LSK-keeperen etter kampen. Startangrepet hadde jeg ventet mye mer skudd-villig enn det de viste i dag. Kampen har i alle fall vist at vi er på talefot med de bedre 1 divisjonslagene. Start må jo regnes som det etter sølvmedaljen i 1973 og syvendeplass i fjor", mener Håvard. Seriestarten ble hard, ingen tvil om det. Begge lag kjempet, mer kanskje Start når alt kommer til alt er mest fornøyd med det ene poenget. Lillestrøm hadde håpet på to i seriestarten. Det var på midten og framover Lillestrøm ikke klarte å følge opp. Svein Kaalaas gjorde en god jobb som frimerke på Tom Lund, mens Sven Otto Birkeland fikk dominere på midtbanen. Tom Lund ble for alene framme i angrepet og Kaalaas var i nærheten hele tiden. Tommy kom seg sjelden fri og når det hendte og han fikk slått ballen fulgte ikke resten av angrepet opp. I de bakre rekker ordnet Tore Kordahl og Per Berg opp, mens Håvard Larsen sikkert stod som siste skanse. Leif Hansen var med på notene i første omgang, men falt litt av etter hvert. Trygve Christophersen og Bjørn Myhre glimtet til, heller ikke mer. Sidebackene Finn Bjerk og Bjørn Bergersen klarte seg i likhet med resten av forsvaret brukbart. En stor oppgave for unge Bjørn som debuterte i 1. divisjonskamp 19-år gammel. De siste femten minuttene hadde han store problemer etter et hardt sammenstøt, men ellers var debuten god. Odd Andersen fikk gå mye alene i første omgang, verken han eller Erik Karlsen kom skikkelig med. Erik Karlsen spilte seg litt opp og hadde et par fine forsøk. Frank Grønlund og Ulf Borgan kom inn på laget, og erstattet Leif Hansen og Odd Andersen. Hos Start var det Sven Otto Birkeland som var mannen som dominerte. Svein Kaalaas spilte meget godt, mens Thorgny Svenssen løste sin oppgave som sweeper solid. Odd Frivold var også av de positive innslagene på et fysisk og tempomessig sterkt Start-lag. Dommer Willy Fjeldstad dømte middels.
VG 28.04.75: " 7.500 så elendig fotball på Åråsen". "Nerver. sa Lillestrøm. Og dårlig bane - ja, endog sterk vind. Joda, det var nok av unnskyldninger for en elendig fotballkamp på Åråsen i går ettermiddag.". VG om selve kampen: "Midtbanen var stort sett et eneste kaos — med feilpasninger, og spark ut over sidelinjen som gjennomgangsmelodien . Det eneste som var godt var forsvaret. Tore Kordahl og Per Berg gikk godt sammen, men Kordahls avleveringer var for svake til at han kunne få toppkarakter. Tom Lund fikk nesten ikke en eneste skikkelig ball å jobbe med — og han ble et lett bytte for en meget god Svein Kaalaas i Start forsvaret. At nervene til en viss grad plaget Lillestrøm er temmelig sikkert. Men de kommer forhåpentlig sterkere tilbake senere. Det bor mye i dette laget — men det var dessverre godt skjult i går".
LSK gjorde tre endringer fra comeback-kampen mot Start. Jan Tore Eidholm kom inn som midtstopper. Kordahl ble flyttet opp som defensiv midtbanespiller, og Ulf Borgan var i startelleveren. Tar også med at keepertrener Odd Andersen satt på benken som reserve, da Øyvind Alnes ikke kunne være med på turen til Molde.
LSK med direkte telefonoverføring fra kampen til publikum på Åråsen. Om lag 800 personer møtte opp for å høre Tore Sandberg kommentere.
Faksimile av RB 05.05.75
Romerikes Blad 05.05.75: "LSK i Moldes «kometrolle»? Fant gløden i «rosenes by»... "Molde ville ha revansj mot Lillestrøm. For 18 år siden tapte nemlig laget 3—0 i hovedserien, det er eneste gang lagene har møtt hverandre på disse årene. I stedet fikk de en liten leksjon i hvordan kanarifuglene kan spille fotball når alt lykkes. Tempo, varierende angrepsspill og bunnsolid i"de bakre rekker var det som til slutt gjorde at Molde anført av en glimrende opplagt Torkild Brakstad etter nitti spennende og underholdende minutter måtte melde pass. 2—1 til Lillestrøm er sterkt over fjorårets serietoer. Laget som bare ble slått av Skeid og Viking på sin hjemmebane siste sesong, åpnet 75-sesongen, lagets andre i 1. divisjon med tap på hjemmebane". I treningskampen mot Vard brukte Lillestrøm de 11 som avsluttet mot Molde lørdag. Den gang som nå klaffet det taktiske opplegget fullt ut. Tore Eidholm som midtstopper, Tore Kordahl på midtbanen med spesialoppgave som defensiv «skjerm» foran de fire backene og Ulf Borgan tilbake på vingplassen leverte kanarifuglene sin beste kamp denne sesongen. God midtbane Det som lenge så ut til å bil klubbens store problem, fikk en rask løsning under Molde-kampen. De tre på midten, Bjørn Myhre, Trygve Christophersen og Tore Kordahl leverte alle solid midtbanespill. De kjempet og gikk i duellene med den nødvendig tæl. Sammen med midtstopperne Tore Eidholm og Per Berg var da også Trygve og Tore LSKs beste i denne kampen. Om disse fire utpekte seg, skal det også sies at det var laginnsatsen som seiret. Molde fikk oppleve et Lillestrømlag uten direkte svake punkter. Alle kjempet og løste sin oppgave i det taktiske opplegget slik man kunne vente. For Moldes del må det være bedrøvelig for laget å måtte gi fra seg to poeng på hjemmebane. Det taktiske opplegget med høye baller inn i midten i angrepet mislyktes. Tettmarkeringen av Tom Lund derimot var god, og Einar Sekkeseter som hadde den utakknemmelige oppgave var sammen med Torkild Brakstad de beste på Molde-laget. Det ble en forandring på LSK- laget under kampen. Etter sidebytte overtok Jann Lund plassen til Bjørn Bergersen som venstre back. Denne omgangen han var utpå gikk det greit, og det er vel mye som tyder på at Jann Lund får tilbake sin gamle plass på laget fra start mot Mjøndalen kommende torsdag . Fart og spenning De første 45 minuttene var det stil over. Begge lagene kjempet i sin offensive stil og målsjansene var mange. Tre mål er da heller ikke dagligdags i vår 1. divisjon. Jan Fuglset krediteres for det første etter en corner lagt av Harry Hestad. Stål Bjørkly sendte ballen inn i en klynge på 5-meteren og Jan Fuglset fikk stå uoppdekket og scoret via stanga. Bare fem minutter senere ble Bjørn Myhre felt og dommeren blåste korrekt for straffe. Den satte Tore Kordahl inn. Ikke helt velplassert, men Moldes Keeper Torleif Bergsås hadde ingen muligheter. To minutter før full tid ble Ulf Borgan spilt fri på sin side og skjøt en lav markkryper og ble matchvinner 47 minutter før full tid på det velplasserte skuddet. Molde-angrepet Hjemmelagets angrep var langt tammere enn fryktet. Dels skyldes dette godt forsvarsspill fra Lillestrøms side, og dels taktiske feildisponeringer. Odd Berg fikk bare spille de siste femten minuttene og kunne lite gjøre. Harry Hestad ble godt passet på gjennom hele kampen av Finn Bjerk og nøytralisert. Jan Fuglset viste noen ganger hva som bor i ham, men det sviktet i avslutningene. God kamp En god kamp hvor Lillestrøm var best. Innsatsen til gutta var på topp hele kampen, og nå med tre poeng på to kamper skulle det meste av nervene være forsvunnet hos debutanten. Opptakten i førstedivisjon var som mange håpet, nå gjelder det å komme ned på jorda igjen og gå like grundig og innsatsfylt til verks mot neste motstander som er Mjøndalen. Dommer Frank Skadal, Brann dømte bra i en vanskelig kamp. Et par gule kort burde han imidlertid ha delt ut i 2. omgang. To advarsler til trener Jack Johnson, Molde for munnbruk forteller om danskens engasjement i kampen [1].
VG 05.05.75: "LSK har akklimatisert seg i toppserien". "To serieomganger er spilt. Lillestrøm er allerede akklimatisert for 1. divisjon. De nervøse taktene fra åpningen mot Start var som blåst bort mot Molde på lørdag. Arets nykommer, iherdig kjempende i alle lagledd, var frekk nok til å kapre begge poengene fra fjorårets nykommer, suksesslaget som fikk sølv til slutt."
Ut i referatet til VG ser det ut som LSK spilte i en "diamant-formasjon" på midtbanen: "Nøkkelrollene i laget innehar Per Berg, kapteinen, i midtforsvaret. Tore Kordahl som en slags skjerm foran den bakerste kvartetten. Trygve Christophersen i sin fremskutte rolle på midtbanen og Tom Lund som en stadig trussel for ethvert forsvar".
Mjøndalen IF: Jan Erik Olsen - Bjørn Krangnes, Ole Kristian Olsen, Bjørn Kongsrud, Brede Skistad - Arnt Kortgaard (Eugen Nilsen fra 64.), Tommy Olsen, Per Johan Wilthil (Kjell Solberg fra 46.), Rune Killingstad - Egil Solberg, Per Myrmel.
VG 09.05.75: "Hele Norge jublet, da Tommy slo til" . "Det var Ikke bare de over 6000 Lillestrøm-entusiastene som skrek seg hese, da Tom Lund spilte opp med hele sitt register mot Mjøndalen i går. De hadde hele fotball-Norge i ryggen, da vår kjæledegge nummer en markerte seg igjen med tre av fire mål mot bruntrøyene og med dem konsoliderte stillingen til kanarifuglene i toppen på tabellen" - "Ulf Borgan nådde en nesten «umulig» ball på dødlinja og slo den inn til en kvikt oppfattende Tommy og pang: 1-0 til LSK..... Fra da av var det bare et spørsmål om hvor mye det ville bil. Lillestrøm fikk til angrepsspillet etterhvert der Erik Karlsen og Ulf Borgan godt støttet av Trygve Christophersen ga Tommy baller å jobbe med" - "Det var synd ikke TV var der og filmet med sakte film avslutningsperlen.Da fikk stjerne-senteren fullklaff på et direkte-skudd og hadde ikke Åråsen hatt solide nettmasker, ville vel ballen ha steget ennå. Unggutten i MIF-målet, Jan Erik Olsen, hørte bare susen — folk kastet hatter og andre ting opp i lufta".
Faksimile av RB 09.05.75
Romerikes Blad 09.05.75:"Hjemmepublikumet fikk hva de forlangte". "Kanarifugler med reneste kanonade mot MIF-keeperen". Hjemmepublikumet forlangte ikke bare seier, de ville se mange mål. Det var derfor 6 300 mennesker fant veien til kanarifuglenes «lekegrind» torsdag kveld. De gul/svarte aktørene kvitterte for bestillingen med den reneste kanonade mot bruntrøyenes keeper. Det ble et virkelig kalas, og patriotene fikk se et hjemmelag som var kvitt nykomlingens nerver, hvor lagenheten seiret og hvor helhjertet innsats hele kampen igjennom ble kronet med det som teller, nemlig mål. Åråsen-publikumet fikk oppleve 30 minutter etter sidebytte som inneholdt det meste av det fotballspillet har å tilby sine mange tilhengere. Glimrende enkeltprestasjoner og tre herlige mål. To signert Tom Lund og ett Erik Karlsen. Tommy ga kanarifuglene ledelsen etter 23 minutter og ble med den scoringen mannen bak det første l. divisjonsmålet på Åråsen siden 1961. "Dette var moro. Å vinne med fire mål på Åråsen er noe helt spesielt. I denne kampen lykkes det meste for vårt lag. Det er en fin stigning i laget, og det løsnet etter sidebytte på en slik måte at det føles som man får noe igjen for alt arbeidet", var trener Joar Hoffs kommentar etter kampen. — Den store forskjellen på lagene ble først virkelig synbar etter sidebytte? — "Det er nok riktig. Det vil vel alltid også være slik. Alle lag er godt trent og de første 45. minuttene føler man hverandre på tennene, som det sies. Etter sidebytte vil det laget som har solid grunntrening og spillere som kan avgjøre en kamp ta over. Det gjorde vi i denne matchen, på en måte som lover det beste". Framgang. Midtbanen og vingene kom mer med i denne kampen enn i de to første seriekampene? — Spesielt i annenomgang spilte vi bredt. Vingene var i de riktige posisjoner og skapte farlige sjanser. Midtbanen ble mer offensiv i denne kampen. Det skyltes at vi tilrev oss overtaket. Når tre spisser framme ligger og presser på motstandernes forsvar, drar de med seg midtbanen i en offensiv spillerstil, slik vi viste det etter sidebytte. Mange sjanser Før pause var spillet ordinært. Tom Lunds scoring i det 23. minutt gledet hjemmepublikummet. Han ekspederte ett innlegg fra Ulf Borgan som gikk via bruntrøyenes keeper i nota. Lillestrøm hadde en rekke sjanser i denne omgangen, men Mjøndalens forsvar ryddet sikkert opp. De to midtstopperne Bjørn Krangnes og Ole K. Olsen klarte sin oppgave med tettmarkering av Tom Lund godt. Tempomessig ble denne omgangen ikke det helt store. Vendepunktet Sidebytte markerte vendepunktet i kanarifuglenes annen hjemmekamp. Lillestrøm anført av en glimrende opplagt midtbane overtok fullstendig initiativet i kampen. Mjøndalens «gjerrige» spillestil på defensiven ble ingen taktisk fulltreffer. Kanarifuglene nærmest overkjørte bruntrøyene, og det kunne lett ha blitt både to og tre mål mer i hjemmelagets favør. Etter mange fine scoringstilbud løsnet det midtveis i omgangen. I løpet av fem minutter slo Lillestrøm «knock out» på Mjøndalen med tre raske og herlige scoringer. Erik Karlsen fikk et innlegg fra Tom Lund etter tyve minutter og skjøt knallhardt utagbart for keeper Jan Erik Olsen. Halvminuttet senere var rollene byttet om. Erik Karlsen la pasningen, men Tom Lund besørget ballen i nettet. Sluttresultatet kom etter nok et godt skudd fra Tom Lund, etter en nærmest perfekt pasning fra Trygve Christophersen. Norges beste? Midtbanen var lagets beste lagdel. Kanskje en av Norges aller beste trio for øyeblikket, Trygve Christophersen, Bjørn Myhre og Tore Kordahl. De har «blikket» og rutinen og mater de tre raske spissene framover i situasjoner som lett fører til mål. Trygve og Bjørn, men førstnevnte som sliteren, «gå-på» spilleren og Bjørn som den tekniske og spilleren med mening og sans for finessene. Kordahl kom ikke med i samme grad som i en kamp hvor laget spiller defensivt, men de tre utfyller hverandre på en glimrende måte. Så lenge alle kjemper slik vi gjorde det i dag, skal vi klare å slå hvilket som helst lag i 1. divisjon, sa Trygve Christophersen. Vi fikk tidlig overtaket på midten, og det er bare å spille baller på en arbeidsvillig løperekke. Bredden i angrepet gjorde at vi fikk åpningene og dermed også målene, vi er fornøyde, sa Christophersen. Sliteren Framme var det bedre enn tidligere, Ulf Borgan var den store sliteren, men uten at det ble mål. - Lei for ikke å komme på scoringslista, etter en så god innsats? - Overhode ikke, kommer det raskt fra Borgan. Det viktigste er at vi får mål, ikke hvem som lager dem. Selv synes jeg det gikk meget bra. Opplegget og innsatsen virket som det skulle, og klarer vi å fortsette slik dette begynte nå skal vi nok lage trøbbel for mange lag. — Din beste kamp i den gul/ svarte drakta? - Ubetinget i denne sesongen. Noen kamper gikk bra også etter overgangen fra Frigg på høsten i fjor. Kanskje det var min klart beste match i klubben? Det er ikke så viktig, det var seiren og den «morsomme» måten vi vant på som teller, kommenterte Borgan. Best hos Lillestrøm var midtstopper Per Berg, midtbanen med Myhre og Christophersen, framme var Borgan best. Mjøndalen skuffet stort. Midtbanen fikk aldri kontroll over sin banehalvdel, så forsvaret fikk en stri tøm. Bare midtstopperne Ole Kr. Olsen og Bjørn Krangnes kom bra fra det, selv om det også her sviktet etter sidebytte. Lillestrøm byttet Erik Karlsen med Odd Andersen, mens gjestene satte inn Kjell Solberg og Eugen Nilsen for Per J. Wilthil og Arnt Kortgaard. God dommer, Kjell Wahlen, Skeid [2].
Forkamp: LSK Old Boys mot TV-kjendisene forsterket med skøyteløperne. Dommer: Arne Scheie.
Os Turn: Torgeir Dahle - Leif Berge, Kjell Solberg (Norvald Kinden fra 75.), Bjørn Erik Hagen, Steinar Sagen - Gunnar Moberg, Asbjørn Hjelle, Bjørn Valle (Cato Moldskred fra 86.), Svein Gunnar Rein - Erik Just Olsen, Ole Moberg.
Banens beste (VG):Tom Lund (8). Sum 11 mann på VG-børsen: 56 poeng.
Fugla på Topp: Med denne seieren var LSK serieleder i den øverste divisjonen for første gang siden 12. juni1960.
For første gang etter comebacket toppet LSK tabellen, ett poeng foran Strømsgodset. VG 13.05.74: "Gull-klumpen gir LSK-topp". "Norsk fotballs gull-klump ser ut til å kunne bringe gullet til Lillestrøm. Kanarifulgene er nå alene i teten og mannnen bak suksessen heter Tom Lund. LSK har nettopp den matchvinner som mange andre lag savner".
Romerikes Blad 12.05.75: "Tre scoringer av Tom Lund «knekte» Os. Med seier over Vålerengen, slår vi også Rosenborg." "Med seier over Vålerengen, slår vi også Rosenborg, ingen tvil", Tom Lund er optimist. "Selvtilliten og troen på at vi skal klare oss bra er det ingen ting i veien med etter syv poeng på fire kamper. Vi vet det blir hardt, men hele laget virker jevnt og alle er innstilt på å gjøre det best mulig", sier Tom Lund som ikke ble imponert over den andre nykomlingen Os. 4-0 sluttet kanarifuglene på, etter et ekte «hat-trick» av Tommy og en Ulf Borgan scoring. Kampen ble aldri direkte god, men Lillestrøms sterke kondisjon og styrke gjorde utslaget etter sidebytte. 0-0 i første omgang, og fire i andre forteller om kanarifuglenes styrke-messige overtak. Kampstatistikken forteller også sitt om de to lagene, på de to siste kampene har LSK 8-0, mens Os kan operere med 1-10. Disse to lagene spilte uavgjort etter serien i fjor høst. Tom Lund scoret etter bare tyve sekunder, mens Svein Gunnar Rein utlignet Uke før full tid. Nå var situasjonen en helt annen. Lillestrøm gjestet Os med den ene målsetting å ta to poeng. De fikk det uventet lett. Etter en første omgang preget i ren cupstil falt hjemmelaget sammen etter sidebytte. Lillestrøm «malte» osingene sakte men sikkert mot tap. Misbrukte straffe Det trofaste og patriotiske publikummet håpet på uavgjort ved sidebytte. Selv en straffe 28. minutter ut i førsteomgang var ikke nok for Lillestrøm. Tom Lund ble offer for en solid felling, og kampens meget gode dommer Svein Inge Thime hadde ikke annet å gjøre enn å peke på straffemerket. Tore Kordahl var ekskutør, men keeper Torgeir Dahle var raskt nede og slo til corner. En god redning, men det er vel et stort spørsmål om Dahle stod rolig på streken. Vel, dommeren lot det gå, og heldigvis for LSK ble ikke den tabben avgjørende for resultatet. Faksimile av RB 12.05.75 12 minutter nok 12 minutter i annenomgang var nok til å knekke osingene. De hadde «arven» fra torsdag med 1-6 i Drammen å hevde. De ville så gjerne, men var milevis fra målet. Punktmarkeringen av Tom Lund, en oppgave Ole Moberg hadde ble ingen stor suksess. Etter syv minutter i 2. omgang driblet Tommy seg gjennom «solo» og sendte Lillestrøm foran med 1-0. To minutter senere la Erik Karlsen en corner som havnet hos keeper. Han bokset ballen nesten på lissa til Tom Lund og landslagsspissen omgjorde tilbudet til mål. Ti minutter senere var samme mann på ferde igjen. Trygve Christophersen var mannen bak innlegget og et stillestående Os/forsvar kunne ikke hindre Tom Lund å sette inn sitt tredje mål for dagen og sjette i 1. divisjon. Syv minutter før full tid var det Ulf Borgans tur. Han lurte av keeper og forsvarsspilleren og kunne rolig notere sluttresultatet til 4-0. Ikke i toppform Os kjempet fra start. I reneste cupstil stykket de opp spiillet, men Lillestrøm presset og hadde de største sjansene. Det er tydelig at Os-forsvaret sammen med lagets lave tempo er det store problemet i vestlandsklubben. Slik spill de nå presterer vil ikke gi mange poeng, og ett eneste poeng på fire kamper er ikke akkurat et tillitvekkende resultat. Det skal heller ikke legges skjul på at kanarifuglene har et stykke igjen til formen. Periodevis neglisjerte de vingspillet fullstendig, og midtbanen var heller ikke med slik den var mot Mjøndalen. Det er sterkt å vinne 4-0 på bortebane, bevares, men kanarifuglene kan bedre. Det er en styrke å vite, etter en ukes opphold nå kommer en hard uke med Vålerengen, Rosenborg og Brann på programmet. Det blir den virkelige prøven på hvor laget vil legge seg på tabellen. Tommy var best Best på banen var utvilsomt Tom Lund. Sammen med Trygve Christophersen, Per Berg og Håvard Larsen var han kanarifuglenes neste. Christophersen spiller bedre for hver kamp, og er med å drive spillet framover. Et par knallharde skudd kunne også lett gitt scoring. I forsvaret var Per Berg og Håvard Larsen de beste. Berg en solid og sikker midtstopper som utvilsomt er blant vår 1. divisjons aller beste på denne plassen. Framme var det mye Tom Lund denne gang, allikevel tror vi han har litt igjen til toppformen. På hjemmelaget var det nok en gang Erik Just Olsen som fremhevet seg. Dagens osing, en utnevnelse som gjøres av ledelsen i klubben, ble denne gang tildelt keeper Torgeir Dahle [3].
VG 12.05.75: "Tommy-føre knekte Os". "I går var det typisk Tommy-føre med en glatt og sleip gressmatte. Da unngår han at ballen spretter l alle retninger, eller som han selv sa til VG: Jeg slipper da en masse dueller om ballen. Dessuten mister jeg lkke lærkula, når jeg fører den langs gresset"
19 ganger på rad hadde Tore Kordahl scoret fra straffemerket, men etter ca. 30 minutter i første omgang bommet Kordahl fra 11-meteren. "Tyve straffer har jeg satt og dette er den første det ikke har blitt mål på. Det var synd, men ikke forstår jeg at keeper kunne stå rolig på streken i dette tilfellet. Bra det ikke ble avgjørende for utfallet. Straffe er jo mål, men heldigvis gikk det fint til slutt", uttalte Kordahl til RB [4].
Kampen ble overført og kommentert av Bjørge Lillelien via telefon til Åråsen.
Forhåndsomtale i RB 16.05.75: "VIF vil opp av «søppla» med Tommy i bur". Vålerengen fornekter seg ikke. I en tid hvor det er så som så med fotballen, frir ledelsen til krampaktige og mer eller mindre vellykkede påfunn. Siste fra den kanten er slagordet: «VIF vil opp av søppla med Tommy i bur». Og Tommy, for de som trodde det dreie seg om fotball, er i dette tilfellet en gul kanarifugl, som vitterlig er oppkalt etter Lillestrøms Tom Lund"......"Humoristisk har ledelsen i Oslo-klubben omdøpt "lekegrinda" til "søppelkassa" etter hjemmelagets åpning av årets sesong. — Folk kommer for å se Tom Lund og Lillestrøm, vi ønsker så mange som mulig velkommen til Bislett" [5].
Tommy er for god. VG 20.05.75: "Tommy er sikkert gull verdt for LSK , men kan utnyttes bedre. Når han får ballen stopper mange av medspillerne og beundrer hans framferd over banen. Tenk hvilke luker som åpner seg når han turer fram — da har medspillerne sin store sjanse. Tom trekker jo hele forsvarets oppmerksomhet pa seg. LSK som lag skuffet ikke så lite denne kvelden. Intet fungerte".
Romerikes Blad 20.05.75: Lavt tempo og småspill ødela for kanarifuglene i "lekegrunda". Men fortsatt uten tap i 1. divisjon på fem kamper. Den avgjørelsen er jeg ikke enig i. Yngve Andersen var forbi meg, men sklei i bena mine og falt. Flott skuespill, men ingen straffe. Slik kommenterte Tore Eidholm, Lillestrøm- forsvareren som felte Andersen etter 39 minutter ut i 2. omgang, situasjonen. Dommer Egil Bergstad fra Borre var ikke i tvil, pekte på straffemerket og utligningen var et faktum. En billig scoring for hjemmelaget, som lå klart under i banespillet. Lillestrøm hadde ikke «Fru Fortuna» i sine rekker, mens Vålerengen som kjent har damen som medlem. Det var tydelig et viktig medlem. Tre straffespark måtte til for å avgjøre denne kampen. Tom Lund brente sin første straffe i en seriekamp, Tore Eidholm forårsaket sin første straffe i hele sin karriere som midtstopper. Lillestrøm har brukt opp «uflaks»-kontoen for en stund etter møte med «lekegrinda». En kamp laget burde ha vunnet, men som Vålerengen avgjorde først og fremst fordi de fikk spille sitt rolige spill. Kanarifuglene lot seg lure med i svakt tempo, og småspill på egen banehalvdel i store deler av oppgjøret som ble sett av rekordpublikum i Oslo denne sesongen, ca. 15.000 mennesker. Faksimile RB 20.05.75 Det ble ikke den «festforestillingen» mange hadde håpet på. Etter en jevn første omgang, overtok Lillestrøm mye av spillet etter sidebytte. Det var duket for en ny god annenomgang, slik tilfellet har vært til nå. Midtveis begynte det å gå tregt. Lillestrøm kom igang med småspill på egen banehalvdel, og Vålerengen som helt tydelige var slitne fikk roet hele kampen ned på et nivå de klarte å holde. — Det var her vi tapte. Hadde vi fortsatt og spilt fotball slik vi kan, og ikke begynt å rote, hadde de to poengene som vi regnet med vært sikret. Det går bare ikke an å begynne med småspill i en slik situasjon. Vi skulle slått lange baller fram til løperne, og holdt tempo oppe og seiren hadde vært vår, sa trener Joar Hoff etter kampen. Tommy «misset» på straffe Før sidebytte var det kanarifuglene som så desidert førte an i kampen. Lillestrøm-forsvaret var aldri truet, mens Vålerengens keeper Arild Blomfeldt hadde mer enn nok å henge fingrene i. Hans største prestasjon var å redde straffesparket fra Tom Lund etter 40. minutter. Riktignok innrømmet han etterpå (les eget intervju) at han ikke stod rolig i skuddøyeblikket. Men straffen var reddet, og Tom Lunds første miss på straffe i en seriekamp var et faktum. Rune Hansen og Leif Syversen felte Tommy og straffesparket var klart som dagen. — Noen helt klar beskjed har jeg ikke fått, men føler jeg meg i orden skal jeg selv ta straffesparket. Hvis ikke skal en annen ta det. Etter min mening var straffa ok den, men Blomfeldt gjorde en kjempejobb ved å redde skuddet, sa Tom Lund etterpå. Det var Tommy’s andre miss denne sesongen. Han brant en straffe i treningskamp mot Ham-Kam tidligere i sesongen også. Lillestrøm har til nå hatt tre straffer i førstedivisjon, og misset på to. Det er ikke annet enn dårlig. Tore Kordahl lykkes ikke mot Os, mens Tom Lund var mannen denne gang. «Straffe er mål» «Straffe er mål sier et gammelt ordtak. Det bør også gjelde for Lillestrøm. En fast eksekutør er løsningen, slik at den tvil og tendens til uro som var tilfellet søndag, ikke mer blir tilfelle. — Jeg brant en straffe mot Lyn ifjor, men var ikke spesielt nervøs foran denne straffen. Det eneste måtte være at jeg selv ikke viste at det var jeg som skulle ta sparket. Det fikk jeg først beskjed om etter at dommeren hadde blåst, sa Per Berg om straffe nummer to. Dommer Bergstad blåste etter en felling av Erik Karlsen som ble besørget av Kjell Jørgensen. Annenomgangen var bare ni minutter og Per Berg satte ballen sikkert i mål. Etter dette fulgte en sterk LSK-periode, hvor de drøye 15.000 trampeklappet kanarifuglene fram til nye angrep. Men «lufta» og inspirasjonen så ut til å forsvinne, og i stedet for en avslutningen som er tegnet på et topplag, rotet Lillestrøm seg bort i småspill. Dermed var det gjort og det fatale straffesparket seks minutter før full tid som gav utligning gjorde at gjestene resignerte. Hos Lillestrøm var det Tom Lund i første omgang, mens Trygve Christophersen og Tore Kordahl i perioder viste godt spill. Ellers var det ikke opp mot det beste laget har vist. I forsvaret var nok engang Per Berg sikker og god. På hjemmelaget som feiret uavgjort som seier var Arild Blomfeldt en sikker skanse i de bakre rekker. Rune Hansen, landslagsaktuell, viste fine takter, det samme kan sies om midtbanespilleren Yngve Andersen. Hos sistnevnte sviktet det imidlertid endel i avslutningene. Noe stort lag var ikke Vålerengen, og det skal sies at de ikke i noen av kampens nitti minutter virkelig truet LSK-forsvaret i lengre perioder. Dommer Egil Bergstad fra Borre har vi sett langt bedre. Spesielt straffesparket som gav Vålerengen utligningen var ikke korrekt. Til hans fordel skal sies at det ikke var mye hjelp å finne i de to linjemennene heller [6].
Etter kampen var VG mest opptatt av kollisjonen mellom Tommy og Rosenborgs keeper Arve Thunshelle. "Tommy mestrer skadene også, men lever på randen av katastrofe".
Dommer Kåre Sirevåg stilte i en blå trøye med nummer 14 på ryggen, da han hadde glemt sin vanlige dommertrøye hjemme i Stavanger.
Brann fikk annulert et mål for offside, korrekt i dømt i følge kamprapportene.
Et skikkelig "flipperspillmål" av Bjørn Myhre i følge VG 27.05.75: "Målet de fikk bare vel halvminuttet etter kampstart var heldig. Bjørn Myhre sendte av gårde en suser fra 16-meteren , retningen var nok der , men den var borti omtrent det som var av Brann-spillere før den stusset stolpen, gikk i ryggen på keeperen og trillet over streken".
Erik Karlsens mål kom på en heading etter et innlegg fra Tom Lund. Sistnevnte bommet allerede i åpningsminuttene på en gedigen sjanse alene med Viking-keeper Erik Johannesen og var i følge allrede kamprapportene lenge preget av missen.
Frank Grønlund ble etter kampen beskrevet av Aftenposten som "Lillestrøms svar på Juha Mieto hva fysisk størrelse angår, uortodoks i sin spillestil, men med en imporende evne til å være der ballen kommer"
LSK dominerte kampen, særlig i 1. omgang, men klarte ikke å omsette sjansens sine. Erik Karlsen kunne og burde allerede etter 15 sekunders spill ha gitt LSK ledelsen, men misbrukte sjansen alene med keeper Per Egil Nygård. Skeid kom mer med i 2. omgang og i følge kamprapportene (VG og Aftenposten) ble LSKs midtbane betydelig svekket, da Bjørn Myhre ble byttet ut i pausen.
Fredrikstad FK: Geir Kristoffersen - Tommy Johannessen (Erik Karlsen fra 81.), Bjørn Drillestad, Robert Nilsson, Terje Andersen - Øivind Nilsen, Åge Johansen (Per Albert Iversen fra 66.), Dag Navestad, Kai Roger Olsen - Reidar Lund, Jan Aas.
Etter å blitt fotfuglt, taklet ned og tråkka på av Fredrikstads Bjørn Drillestad i en hel omgang valgte Tom Lund å bytte plass med Trygve Christophersen. Et smart valg og LSK dominerte andre omgang fullstendig.
Allerede etter 10 minutter ble Tommy taklet bakfra av Drillestad og spilte resten av kampen med en leddbåndskade ved ankelen. Til VG uttalte en oppgitt LSK-spiller etter kampen: "Forstår ikke at det går an å spille slik som Drillestad gjorde. En sak er å markere, men når han hele tiden drar i meg og trår på meg synes jeg det blir for mye av det gode"
To dager senere ble det konstatert at leddbåndene på utsiden av den ene ankelen til Tommy var røket.
Strømsgodset: Inge Thun - Svein D. Andersen, Helge Karlsen, Tor Alsaker-Nøstdahl, Øivind Wibe - Odd Arild Amundsen, Egil Olsen, Bjørn Erik Halvorsen (Finn Aksel Olsen fra 36.) - Steinar Pettersen (Trond Birger Olsen fra 83.), Arne Dokken, Jan Erik Holmen.
Før kampen spurte VG "Kan LSK fylle Tom-rommet". Svar: Nei.
I 1975 bodde Strømsgodsets matchvinner Egil Olsen i Vestbygata i Lillestrøm. Hans svigerforeldre kom fra Lillestrøm.
Forskjellen på lagene? I følge VG: Tom Lund eller rettere sagt Tom Lund manglet. "Tom Lund som spiss hadde vært mer enn nok, — forutsatt at Lillestrøm ellers hadde prestert det banespillet de vartet opp med i går. Nå kan man si at en Tom Lund kan være nok — uansett hvor på banen han spiller, men poeng et denne gangen er spissen, senterløperen. Mannen som ikke gjør annet enn å ligge fremme og slåss og dermed binde minst en mann uavbrutt".
VG fortsatt veldig opptatt av Tommys fravær: "Foreløpig har det altså gått som mange fryktet, nemlig at Lillestrøm ville få problemer uten Tom Lund. I dag tør jeg påstå at Lillestrøm hadde ledet tabellen med Tommy. Han ville nemlig kunne avgjort det hele i 1. omgang mot Start i går. Da var nemlig Kristiansand-laget på gyngende grunn. Forsvarsspillet gikk meget dårlig — det var et drømmerike for Tommy"
I følge kamprapportene ble LSK snytt for et soleklart straffespark, da Erik Karlsen ble felt av Moldes Torkild Brakstad helt i begynnelsen av kampen. Lillestrøm hadde det meste av spillet og de fleste sjansene, men var for tafatte foran Moldes mål.
Mjøndalen IF: Jan Erik Olsen - Bjørn Krangnes, Ole Kristian Olsen, Brede Skistad, Bjørn Kongsrud - Boye Skistad, Per Johan Wilthil, Arnt Kortgaard (Kjell Solberg fra 66.), Per Myrmel - Egil Solberg, Tommy Olsen (Tor Erling Gunnerud fra 73.)
Årsbeste av Mjøndalen IF seieren burde ha vært større i følge Aftenposten. "Hos Lillestrøm syntes det helt å ha gått i stå i Tom Lunds fravær. I løpet av de første 45 minuttene hadde laget faktisk ikke et skudd på mål, og det forteller en del".... "Stakkars ensomme Erik Karlsen som i hele første omgang var helt uten støtte. Etter pause noe bedre, da Trygve Christophersen kom inn. Ulf Borgan er hurtig, men det blir for mye undødig mas. Bakover på banen gikk det noe bedre med Per Berg som krumtapp i forsvaret. Keeper Håvard Larsen hentet fint ned en masse høye baller før pause"..... Lillestrøms mål: "Erik Karlsen utnyttet nølende forsvarsspill hos Mjøndalen og scoringen var en riktig bra prestasjon".
Os Turn: Ole Johan Valle - Magnar Heggland, Ståle Ruud, Leif Berge, Lars Tungeland - Norvald Kinden, Cato Moldskred, Erik Just Olsen, Gunnar Moberg (Ole Moberg fra 66.) - Bjørn Valle, Svein Gunnar Rein.
I følge kamprapportene var Tommy blek i sitt comeback etter skadeavbrekket. I tillegg var han flyttet ned på midtbanen for å unngå punktmarkeringen fra motstanderen. "Ingen ville ta sjansen på harde sammenstøt lengst fremme i senter. Der man får bruk for fysikken og akkurat det mangler Tommy nå. I stedet ble det å føle seg fram igjen med det han kan så godt: driblinger, pasninger og skudd. - Han hoppet unna taklinger og holdt i nesten 60 minutter som planlagt uten å få vist noe særlig"
Erik Karlsen måtte sone karantene for tre gule kort.
Vålerenga: Geir Karlsen - Kjell Jørgensen, Tor Reidar Brekke, Arne Hasle, Terje Skogli - Ole Bjørn Edner, Trond Hoftvedt, Erik Foss (Tom Petter Hyving fra 86.)- Harry Karlsen, Dag Olavson, Kjell Eriksen.
Helt utrolig, men dette var Vålerengas første seier i 1. divisjon 1975.
VG antyder en grov undervurdering i fra LSKs sin side i møtet med bunnlaget Vålerenga: "Lillestrøm ble tydeligvis tatt på sengen. De hadde ikke regnet med et tent VIF-lag....." For Kanarifuglene var det helmørkt. Tom Lund har et godt stykke igjen. Han bygger seg gradvis opp og tar ingen sjanser".."LSK-trøsten får bli Erik Karlsens reduseringsmål i sluttminuttene".
Banens beste (VG): Svein Grøndalen (7), Rosenborg. LSKs beste: Tom Lund (6).
Til tross for LSKs defensive spillestil, spilte Tommy en meget god kamp (VG): "Stundvis greide Tommy — med Ulf Borgan som eneste makker fremme — å valse rundt med et kontantspiilende RBK-forsvar". - Ulf Borgan misbrukte en stor sjanse til å få med seg et poeng fra Lerkendal: "Ulf Borgan skjøt over for åpent mål etter at Tom Lund hadde ryddet unna alt som var av forsvarere, inklusive RBK-keeper Arve Thunshelle".
Noen ganger er utfallet av en fotballkamp blodig urettferdig. Brann kom best i gang, men LSK styrte kampen og presset bergenserne bakover på banen gjennom nesten hele andre omgang. Tommy hadde LSKs få sjanser til å avgjøre, men ble for upresis i sine avslutninger. "Det er ikke for drøyt å si at Lillestrøm rotet bort begge poengene mot Brann i en match uten skikkelige avslutninger fra noen av lagene" (Aftenposten).
Merk: Denne kampen skulle ha vært spilt 28. september, men gressmatta på Stavanger stadion var ubrukelig etter et kraftig regnvær. Kampen ble derfor flyttet til onsdag 8. oktober. Beslutningen om å flytte kampen ble gjort fredag 26. september.
Før kampen uttalte Tom Lund til VG at han håpet Viking ble seriemestere, "for fotballens skyld". "Deres spillestil tiltaler meg absolutt mer enn for eksempel Rosenborg". - Unødvendig å si at uttalelsen ble dårlig mottatt i Trondheim.
Med ett poeng i denne utsatte kampen, sikret LSK 1. divisjonskontrakten.
Tøft å være dommer på Stavanger stadion. Dommer Frank Skadal måtte ha politieskorte til garderoben etter kampen. Stavanger-publikumet var i harnisk etter at Skadal mistet kontroll på kampen mot slutten av andre omgang. Flere slo etter dommeren, uten å treffe, og siddisene ville mer enn gjerne fortelle ham ett par "velmenende" ord eller to.
Skeid: Per Egil Nygård - Per Kåre Haugen, Jan Birkelund, Børge Josefsen, Georg Hammer - Trygve Bornø, Per Christian Olsen, Odd Pedersen - Kai Arild Lund, Bjørn Skjønsberg (Eistein Berge fra 87.), Eivind Garberg (Trond Hasund fra 72.).
Skeid lå på direkte nedrykksplass før kampen mot LSK, likevel valgte klubben å refse sin lagkaptein Tor Egil "Toro" Johansen med å sette ham ut av laget på grunn av "disiplinære årsaker". I tillegg var Skeids viktigste angrepsspiler Stein Thunberg ute med skade.
Tommy ble fotfulgt av Skeids Per Christian Olsen gjennom hele kampen. Noe som skapte store rom for Ulf Borgan og de andre LSK-spillerne. I tillegg skaffet Tommy LSK et straffespark, da han ble felt av nevnte Olsen.
Fredrikstad: Geir Kristoffersen - Terje Andersen, Bjørn Drillestad, Øivind Nilsen, Erik Karlsen - Tor Jan Solvang, Jan Aas, Åge Johansen, Kai Roger Olsen - Reidar Lund, Per A. Iversen (Asle Arntsen fra 71.)
Strømsgodset: Inge Thun - Per Rune Wølner (Tor Henriksen fra 46.), Helge Karlsen, Tor Alsaker-Nøstdahl, Svein Dahl Andersen - Odd Arild Amundsen, Egil Olsen, Bjørn Erik Halvorsen - Jan Erik Holmen, Arne Dokken, Ingar Pettersen (Trond Birger Olsen fra 75.).
Både Bayern München og Feyenoord hadde sendt speidere til Marienlyst for å se på Tom Lund.
Banens beste (VG): Helge Karlsen (7), Strømsgodset. "Helge Karlsen (20 år) slet som en tyrk for å holde Tommy borte fra proff-fotball kunne det se ut som, men SIF-gutten gjorde bare jobben sin og sørget for at LSK-stjernen virkelig fikk prøve sine ferdigheter".
26'
