Jeg har vært litt avventende i forhold til å "dømme" Arne, men dagens kamp ble utslagsgivende.
Dette er en blindvei. Det er rett og slett uforståelig på så mange plan. Taktisk er det helt hjelpeløst. Det er greit at vi satser på overganger, men da må man legge opp til en taktikk der man også får overgangsmuligheter. Vi ligger dypt med hele laget i 4-5-1 mot et lag som er oppe og presser med en gang vi får tak i ballen. Når vi faktisk vinner ballen så skjer det så og si alltid dypt på egen halvdel. Vi vinner aldri ball i de situasjonene der vi kan skape overtall eller ta overganger når vi stiller på denne måten, og Erling springer jo bare rundt på topp uten mulighet til å sette press på noen.
Skal man spille på den måten så må man jo være dritgod på å spille seg ut bakfra og ha raske og tekniske spillere som kan spille seg gjennom en etablert motstander.
1) Jeg tviler på at rask frispilling bakfra under høyt press har vært et fokusområde på treningsfeltet i år.
2) Jeg synes vi har en ganske fin stall, og tror vi har mange spillere å bygge et lag rundt. Men det er jo ikke en gjeng ekstremt raske teknikere vi disponerer.
2011-sesongen er et prima eksempel på hvorfor dette er en dårlig idé. Da hadde vi det beste kontringsspillet jeg kan huske å ha sett i Tippeligaen, men det var 100% avhengig av enkeltspillere. Björn og Ujah var et angrep i seg selv. På høsten var vi sjanseløse. Ikke fordi vi la om taktikken, men fordi taktikken ikke funka uten et par eksepsjonelle spillere på laget. Det er ok å legge opp til den taktikken om du har spillere til det, men det er ganske dødfødt uten.
Da første omgang var over så tenkte jeg at Arne skulle være sur og tverr i pauseintervjuet, da jeg rett og slett ikke trodde vi fikk til det vi prøvde på. Det viser seg dog at han var fornøyd og syntes ting gikk etter planen. Han vil altså at vi skal spille sånn. Kampplanen er altså høye lange baller som kanskje treffer Erling, samt dødballer og lange innkast. Det finnes ingen antydning til faktisk spill, og vi mangler en individualistiske magiker eller to som kan skape problemer for motstander.. Arne synes det er sånn vi skal fremstå.
Gang etter gang etter gang går vi til kamper med en ekstremt feig innstilling. Det finnes ingen ambisjon om å bli et lag som føre kamper. Mest av alt fordi det krever at man kan spille ball. Hadde vi hatt et eget spill hadde vi kunne brukt det fysiske fortrinnet vi tydeligvis har i laget til å legge press på motstander og gjenvinne ball. Nå bruker vi det for å kompensere for mangel på eget spill og ballinnehav. Jeg synes på ingen måte at possession og passningsspill er et mål i seg selv, men det er langt mer slitsomt å jage ball enn å ha den i laget. Jeg ser absolutt ingen tegn til positiv utvikling på dette feltet.
Vi har utvikla oss i negativ retning i år. De beste kampene våre spilte vi på vårparten, og vi skapte mer sjanser enn noen andre i ligaen. Deretter har det bare gått lengre og lengre mellom de spillemessige lyspunktene. Jeg synes det er greit at vi vil være et fysisk lag som tar korteste vei til mål. Problemet er at vi ikke utfører dette veldig bra. Idag (og mange andre kamper) tupper vi ballen langt faen i vold når vi får den, istedenfor å benytte oss av midtbanen for å kjøre angrep. Vi har bra ballspillere i laget, som er i stand til å frakte ballen fremover og skape sjanser på en mindre tilfeldig måte enn mælinga vi så i dag.
Det at man vil spille direkte betyr heller ikke at man må peisen ballen til helvete så fort det finnes en antydning til press. Det betyr heller ikke at man ikke kan holde ballen i laget. I blant må man hvile, og det er enklere å hvile med ball enn uten. Og bare fordi man vil spille direkte så betyr ikke det at man må slå lange baller på en lang faen. Vi har gitt fryktelig mye spilletid til tømmerstokker som ikke har gjort seg fortjent til startplass i år. Tagbajumi har vært hakket bedre, men Udo har vist nok til å være førstevalg 9/10 ganger.
I sum er det så lite positivt å spore i spillet, at jeg blir helt oppgitt. Arne satt Leicester 15/16 som benchmark. Vi er Kamma i 2008.
Jeg gleder meg til å se sportsplanen Simon Mesfin jobber på. En ting jeg forventer meg er en overgripende plan der klubben i større grad styrer det treneren holder på med, i stedet for carte blanche mandatet LSK tradisjonelt har gitt hovedtrenere. I samme åndedrag ser jeg gjerne en ærlig evaluering av årets sesong og veien videre, i lys av den sportsplanen. Jeg er oppriktig bekymret for 2018 sesongen om det fortsetter i samme spor. For å si det med klart språk; jeg tror ikke Arne er rett mann for LSK. Det er veldig lite som tilsier det. Alt har ikke vært mørkt i år, og Arne skal ha kred for noen positive ting. Vi er dog ikke avhengig av Arne for å rekruttere gode spillere fra lave divisjoner og bygge et lag som er fysisk godt rustet og jobber til fløyta går.
Dette er en blindvei. Det er rett og slett uforståelig på så mange plan. Taktisk er det helt hjelpeløst. Det er greit at vi satser på overganger, men da må man legge opp til en taktikk der man også får overgangsmuligheter. Vi ligger dypt med hele laget i 4-5-1 mot et lag som er oppe og presser med en gang vi får tak i ballen. Når vi faktisk vinner ballen så skjer det så og si alltid dypt på egen halvdel. Vi vinner aldri ball i de situasjonene der vi kan skape overtall eller ta overganger når vi stiller på denne måten, og Erling springer jo bare rundt på topp uten mulighet til å sette press på noen.
Skal man spille på den måten så må man jo være dritgod på å spille seg ut bakfra og ha raske og tekniske spillere som kan spille seg gjennom en etablert motstander.
1) Jeg tviler på at rask frispilling bakfra under høyt press har vært et fokusområde på treningsfeltet i år.
2) Jeg synes vi har en ganske fin stall, og tror vi har mange spillere å bygge et lag rundt. Men det er jo ikke en gjeng ekstremt raske teknikere vi disponerer.
2011-sesongen er et prima eksempel på hvorfor dette er en dårlig idé. Da hadde vi det beste kontringsspillet jeg kan huske å ha sett i Tippeligaen, men det var 100% avhengig av enkeltspillere. Björn og Ujah var et angrep i seg selv. På høsten var vi sjanseløse. Ikke fordi vi la om taktikken, men fordi taktikken ikke funka uten et par eksepsjonelle spillere på laget. Det er ok å legge opp til den taktikken om du har spillere til det, men det er ganske dødfødt uten.
Da første omgang var over så tenkte jeg at Arne skulle være sur og tverr i pauseintervjuet, da jeg rett og slett ikke trodde vi fikk til det vi prøvde på. Det viser seg dog at han var fornøyd og syntes ting gikk etter planen. Han vil altså at vi skal spille sånn. Kampplanen er altså høye lange baller som kanskje treffer Erling, samt dødballer og lange innkast. Det finnes ingen antydning til faktisk spill, og vi mangler en individualistiske magiker eller to som kan skape problemer for motstander.. Arne synes det er sånn vi skal fremstå.
Gang etter gang etter gang går vi til kamper med en ekstremt feig innstilling. Det finnes ingen ambisjon om å bli et lag som føre kamper. Mest av alt fordi det krever at man kan spille ball. Hadde vi hatt et eget spill hadde vi kunne brukt det fysiske fortrinnet vi tydeligvis har i laget til å legge press på motstander og gjenvinne ball. Nå bruker vi det for å kompensere for mangel på eget spill og ballinnehav. Jeg synes på ingen måte at possession og passningsspill er et mål i seg selv, men det er langt mer slitsomt å jage ball enn å ha den i laget. Jeg ser absolutt ingen tegn til positiv utvikling på dette feltet.
Vi har utvikla oss i negativ retning i år. De beste kampene våre spilte vi på vårparten, og vi skapte mer sjanser enn noen andre i ligaen. Deretter har det bare gått lengre og lengre mellom de spillemessige lyspunktene. Jeg synes det er greit at vi vil være et fysisk lag som tar korteste vei til mål. Problemet er at vi ikke utfører dette veldig bra. Idag (og mange andre kamper) tupper vi ballen langt faen i vold når vi får den, istedenfor å benytte oss av midtbanen for å kjøre angrep. Vi har bra ballspillere i laget, som er i stand til å frakte ballen fremover og skape sjanser på en mindre tilfeldig måte enn mælinga vi så i dag.
Det at man vil spille direkte betyr heller ikke at man må peisen ballen til helvete så fort det finnes en antydning til press. Det betyr heller ikke at man ikke kan holde ballen i laget. I blant må man hvile, og det er enklere å hvile med ball enn uten. Og bare fordi man vil spille direkte så betyr ikke det at man må slå lange baller på en lang faen. Vi har gitt fryktelig mye spilletid til tømmerstokker som ikke har gjort seg fortjent til startplass i år. Tagbajumi har vært hakket bedre, men Udo har vist nok til å være førstevalg 9/10 ganger.
I sum er det så lite positivt å spore i spillet, at jeg blir helt oppgitt. Arne satt Leicester 15/16 som benchmark. Vi er Kamma i 2008.
Jeg gleder meg til å se sportsplanen Simon Mesfin jobber på. En ting jeg forventer meg er en overgripende plan der klubben i større grad styrer det treneren holder på med, i stedet for carte blanche mandatet LSK tradisjonelt har gitt hovedtrenere. I samme åndedrag ser jeg gjerne en ærlig evaluering av årets sesong og veien videre, i lys av den sportsplanen. Jeg er oppriktig bekymret for 2018 sesongen om det fortsetter i samme spor. For å si det med klart språk; jeg tror ikke Arne er rett mann for LSK. Det er veldig lite som tilsier det. Alt har ikke vært mørkt i år, og Arne skal ha kred for noen positive ting. Vi er dog ikke avhengig av Arne for å rekruttere gode spillere fra lave divisjoner og bygge et lag som er fysisk godt rustet og jobber til fløyta går.
Kommentar